På knappe tre måneder gikk Birgithe fra å føle at hun hadde fått dødsdommen, til at hun hadde fått livet i gave på nytt.
Birgithe Helland Nilsen (57) tenker tilbake til senhøsten 2016. En omtumlende periode av livet hvor hun på kort tid gikk fra vissheten om at hun var alvorlig syk, til følelsen av å ha fått livet tilbake. Det var to-tre måneder preget av dødsangst og fortvilelse.
– Jeg var akkurat fylt 51 år da jeg oppdaget blod i avføringen min. Først tenkte jeg at det var noe som ville gå bort av seg selv, men da det varte dro jeg til legen. Jeg fikk time til koloskopi og her ble det oppdaget en kul i endetarmen, forteller hun.
– Jeg var helt uforberedt på at det kunne være kreft, å få diagnosen var derfor som å få en dødsdom. Kreft hadde for meg alltid vært lik døden. Tankene fløy rundt i hodet mitt og jeg tenkte at jeg ikke kunne dø fra ungen min, som var 16 år på det tidspunktet. Jeg ville leve.
Trodde ikke det var sant
Etter at svulsten ble oppdaget, gikk det slag i slag. Kjapt besluttet et tverrfaglig team ved Ullevål sykehus at det beste alternativet for Birgithe var kirurgisk behandling, og knappe seks uker senere blir hun derfor operert.
Da hun en måned senere tropper opp til etterkontroll og får vite at operasjonen har vært vellykket, er det som at hun knapt kan tro det hun får beskjed om. Alt hadde skjedd så raskt at hodet rett og slett hadde problemer med å henge med.
– Reaksjonen min da de fortalte at jeg var frisk, var «tuller du med meg? Jeg har jo kreft og skal dø!». Alt hadde skjedd så raskt at jeg ikke hadde klart å bearbeide det som hadde skjedd, sier hun.
– I ettertid fikk jeg kjennskap til NORILCO og vite at det fantes en kreftsykepleier i kommunen som jeg kunne ha pratet med før operasjonen. Hadde jeg fått snakket med noen underveis, hadde jeg nok kunne håndtere det hele på en annen måte. Sykehuset og alle som jobbet der er fantastisk flinke, men de har mange de skal ta vare på. Når du står midt oppe i det, kan det være godt å snakke med noen som har god kunnskap om kreft, for å sortere tankene og hodet.
Mistet venn til samme sykdom
Det har etter operasjonen ikke vært nødvendig med ytterligere behandling for Birgithe. Det eneste synlige beviset på at hun har vært alvorlig kreftsyk, er at hun har stomi. Den har imidlertid ikke lagt noen demper på aktivitetsnivået hos den spreke dama.
– Det praktiske rundt stomien var greit, men jeg brukte litt tid på å akseptere den rent psykisk. Heldigvis har jeg gode venninner som «sparket meg på leggen» og minnet meg på hvor heldig jeg var og hvor godt livet mitt er. Det var kanskje hardt sagt, men jeg trengte å høre det. I dag gjør jeg alt jeg gjorde før jeg ble syk. Jeg sykler, står på ski, kjører slalåm, padler kajakk og går turer i fjellet, smiler hun.
Birgithe priser seg lykkelig over at hun oppdaget og fikk behandlet kreften på et så tidlig stadium. Dessverre hadde hun en bekjent som ikke var like heldig.
– Før jeg fikk tarmkreft hadde jeg aldri tenkt på den typen kreft i det hele tatt, men februar 2017 fikk en venn av meg samme diagnosen. Dessverre viste det seg å være spredning og han døde bare seks uker etterpå. Det var veldig brutalt, og da fikk jeg en slags ekstra reaksjon. Jeg syntes det var så urettferdig at jeg skulle få leve og ikke han, forteller hun.
Viktig å følge med på symptomer
Hun er derfor opptatt av at tarmkreft må avdekkes tidlig, og hun er svært positiv til det nye tarmscreening-programmet som startet opp i fjor. Screeningen foregår slik at man vil få tilsendt utstyr til å ta en avføringsprøve hjemme som kan påvise usynlig blod i avføringen. Testen skal så gjentas hvert annet år i ti år.
Tilbudet skal gis til alle kvinner og menn i løpet av det året de fyller 55 år, Birgithe skulle imidlertid gjerne sett at programmet også ble tilbudt yngre personer.
– Dette er en kreftform som rammer stadig flere, så jeg er veldig glad for at tarmscreeningen i det hele tatt har kommet i gang. Men jeg skulle ønske at den hadde startet ti år tidligere, fra 45-årsalderen, da 55 år kan være for seint for noen. Det hadde det jo vært for meg, om jeg ikke hadde oppdaget det selv, sier hun.
– Selv om det nå har gått mer enn fem år siden jeg ble syk, og jeg har blitt erklært frisk, følger jeg med på mulige symptomer. Tanken på at kreften kan komme tilbake ligger alltid i bakhodet. Jeg håper også at legene er lydhøre når noen kommer og forteller at de har magesmerter eller andre symptomer på tarmkreft. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye, enn en gang for lite.
- Endret avføringsmønster, som vekslende treg eller løs avføring.
- Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring.
- Luft i tarmen eller en følelse av å være oppblåst.
- Magesmerter. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng.
- Blod i avføringen, enten som synlig rødt blod eller sortfarget avføring.
- Vekttap på grunn av dårlig matlyst.
- Blodmangel.
Kilde: Helsenorge.no
Størst risiko ved 55 år
Professor Arne Wibe er overlege ved St. Olavs hospital og leder av Fagrådet for tarmkreft i Kreftregisteret. Det nye screeningprogrammet for å avdekke tarmkreft er hans hjertesak, etter å ha arbeidet med pilotscreeningen fra 2011.
Wibe forklarer at risikoen for tarmkreft øker jevnt fra ung voksen alder i 30-årene, men kun fire prosent av dem som får tarmkreft er under 45 år. De fleste som får tarmkreft, er i 60- og 70-årene.
– Risikoen for tarmkreft, begynner å stige raskere ved 55 års alder enn ved 50. Dette ble avgjørende for å velge ut 55-åringer til å bli invitert til å delta i screeningen. Hvis man valgte å invitere senere, for eksempel 60-åringer, ville man utelate en god del av de under risiko for tarmkreft, det vil si de mellom 55 og 60 år, sier han.