Et tiltak med stort potensial

Teskt: Anette Snareby

Kåre var heldig som oppdaget tarmkreften i et tidlig stadium. Nå har han tro på at det nye screeningprogrammet vil kunne redde mange liv.

– Jeg opplever at tarmkreft har veldig lite fokus i media, sammenlignet med andre kreftformer. Det skyldes kanskje at stomi, som jo ofte følger med, fortsatt er litt tabu. Men når man ser på omfanget, burde det få et mye større fokus, mener styremedlem i NORILCO, Kåre Thomsen (69)

Han viser til at 4550 personer i Norge fikk tykk- eller endetarmskreft i 2021, og at forekomsten dessverre er stigende. Ifølge Kreftlex har nemlig antallet nordmenn med tarmkreft nær tredoblet seg i løpet av de siste 50 årene.

Rammet av kreft to ganger

Kåre har selv erfaring med tarmkreft og stomi. I 2001, da han var 48 år gammel, fikk han konstatert endetarmskreft.

– Da jeg først oppdaget blod i avføringen tenkte jeg at det kunne være litt av hvert, men jeg visste at det var viktig å få det sjekket, sier han.

– Jeg var riktignok forberedt på at det kunne være kreft, fordi jeg hadde hatt lymfekreft som trettiåring. Legenes hypotese var at tarmkreften var en sekundærkreft av den første kreften, fordi strålebehandlingen jeg hadde fått i bekkenregionen kunne ha kreftfremkallende virkning på sikt, forklarer han.

Men selv om han hadde overlevd kreft tidligere og hadde kunnskap om hva en kreftbehandling ville innebære, var det slett ikke en lett beskjed å få.

– Den første gangen jeg fikk kreft hadde jeg ikke unger, nå hadde jeg to barn i ni-ti årsalderen. Jeg hadde derfor en del tunge tanker om at ungene mine kanskje måtte leve opp uten en far. De var jo akkurat gamle nok til å forstå at jeg hadde en alvorlig sykdom, men ikke gamle nok til å ta alt innover seg. Jeg fikk litt hjelp fra Kreftforeningen om hvordan jeg skulle snakke med dem om det. Jeg valgte å være helt åpen, men brukte et språk som de forstod, og som ikke bare skremte dem.

– Men jeg var heldig med at kreften ble oppdaget tidlig og prognosen var relativt god. Jeg var derfor optimist og klarte å fokusere på det jeg kunne gjøre noe med – og ikke tenke for mye på det som var utenfor min kontroll, sier han.

Valgte å amputere tykktarmen

Fordi han tidligere hadde fått maksimal stråledose i bekkenregionen, mente legene at benstrukturen ikke ville tåle mer strålebehandling. Det ble derfor foretatt en operasjon og Kåre fikk kolostomi, som er stomi på tykktarmen.

Etter to år med regelmessig oppfølging, hvor det blant annet ble fjernet en del polypper, var det tegn til ny kreft i tykktarmen. I samråd med legene valgte Kåre da å amputere tykktarmen og få ileostomi, som er en stomi fra tynntarmen.

Etter operasjonen for 20 år siden har han ikke hatt noen tilbakefall. Han beskriver livet med utlagt tarm som relativt problemfritt, og ikke noe som hindrer ham i å leve et helt normalt liv.

– For meg er stomien hjelpemiddelet som gjør at jeg kan leve akkurat slik jeg gjorde før jeg fikk kreft og utlagt tarm. Du må selvfølgelig venne deg til det og det var noen psykiske svingninger da jeg stod midt oppe i det, men kommer du deg godt gjennom den første tiden kan du leve et helt normalt liv. Slik har det i alle fall vært for meg, sier han.

Positiv til nytt screeningprogram

I fjor startet Kreftregisteret det nye nasjonale programmet hvor alle kvinner og menn får tilbud om tarmscreening det året de fyller 55 år. Hvor effektiv screeningen vil være er ennå usikkert, men Kreftregisteret antar at risikoen for å dø av tarmkreft vil reduseres med rundt 25 prosent.

– Hvis man klarer det, vil det bety 300-400 sparte liv i året. Ikke bare reduseres dødeligheten, behandlingen blir også mindre omfangsrik, sier Kåre.

– Dette er et tiltak med stort potensial til å redde mange liv, sammenlignet med mye annet. Nå er det selvsagt ikke en konkurranse mellom dem, men man kan for eksempel se på hvor mange tiltak som blir gjort for å redusere antall drepte i trafikken. Til sammenligning er det snakk om hundre dødsfall i året, mens det årlig dør cirka 1500 personer av tykk- og endetarmskreft.

Slik fungerer screeningprogrammet:

Viktig å være oppmerksom på symptomer

Screening er ifølge overlege Arne Wibe det beste hjelpemiddelet vi har til å bekjempe tarmkreft. FOTO: Privat

Men selv om man deltar i screeningprogrammet, er det ifølge Kåre viktig at man ikke glemmer å være oppmerksom på symptomene.

Disse kan variere etter hvor svulsten ligger, men vanlige symptomer er ifølge Helsenorge endret avføringsmønster, følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring, luft i tarmen, magesmerter, blod i avføringen, vekttap og blodmangel.

– Et slikt testprogram vil jo aldri være ett hundre prosent sikkert, så det er viktig å følge med på symptomene, sier han.

Kåre får støtte av professor Arne Wibe, som er overlege ved St. Olavs hospital og leder av Fagrådet for tarmkreft i Kreftregisteret. Han forklarer at ikke alle svulster gir blødning, slik at en av fire personer med kreft vil ha en normal prøve som gjør at svulsten ikke blir oppdaget av screeningtesten.

– Screening er allikevel det beste hjelpemiddelet vi har til å bekjempe denne folkesykdommen, sier han.

– Deltakelse i screeningen garanterer ikke mot kreft i fremtiden. Derfor er screeningen designet slik at man inviteres hvert annet år i alt fem ganger. Om det påvises blod i avføringen, så er det kreft i tarmen hos kun en av 20 av disse, da det er langt vanligere å ha blod i avføringen av andre årsaker.

Kan skyldes kosthold og livsstil

Ifølge Wibe vet man ikke med sikkerhet hvorfor nordmenn har så høy forekomst av tarmkreft. Sammenlignet med våre naboer i Norden har utviklingen gått fra lav forekomst for 60 år siden, til høyest forekomst de siste 30 årene.

– Finland har lavest forekomst av de nordiske landene, noe de alltid har hatt, og som kan ha sammenheng med et annet genetisk grunnlag. Men også i Finland har forekomsten av tarmkreft økt i takt med velferdsutviklingen ellers i den vestlige verden, det vil si en samfunnsutvikling som kan ha påvirket kostholdet, sier han.

– Jo rikere vi har blitt, jo mere prosessert ferdigmat kjøper vi, noe som trolig er en del av årsaken til økt forekomst av tarmkreft. Også overvekt og fedme synes å bidra, da økt mengde fettvev kan medføre hormonelle endringer som påvirker risikoen for kreftutvikling.

Symptomer du bør være ekstra oppmerksom på

For å overleve tarmkreft er det ifølge overlegen viktig at sykdommen oppdages tidlig. Det vil si før svulsten blir for stor og vokser inn i andre organer, og før det blir spredning via blodkar og lymfekar til andre organer.

I stadium 1 og 2, det vil si uten spredning, er sjansen for helbredelse 97 prosent. Ved spredning i lymfesystemet er fem års overlevelse 83 prosent, ved spredning til andre organer er den cirka 20 prosent.

Symptomer man bør være spesielt oppmerksom på, er blod med avføringen, lav blodprosent, følelsen av ikke å få tømt tarmen ordentlig, og følelse av å være oppfylt i magen. Om du har ett av disse symptomene bør du ifølge Wibe kontakte fastlegen din for å starte undersøkelser av tarmen.

– Slike symptomer kan ofte være forårsaket av andre, godartede sykdommer, slik som hemorroider, sår i anus, betennelser i tarmen og andre ting, men det må stadfestes ved en grundig kartlegging slik at man ikke overser en kreftsykdom, sier han.

– Blir en kreftsykdom oversett vil den vokse og spre seg til andre organer og kunne hindre overlevelse. Uansett, jo tidligere kreften oppdages, jo mindre behandling kreves. Det vil si at man kan unngå strålebehandling og eventuell cellegift. Det vil ha stor betydning for å unngå komplikasjoner og senskader, noe som gir bedre livskvalitet og større sjanse for å kunne fortsette i yrkeslivet.