Tekst: Roy Aleksander Farstad
I dag er hun styreleder i NORILCOs hovedstyre. Reisen dit har gått via rollen som medlem, pårørende, likeperson, tillitsvalgt i distriktsavdeling og medlem av hovedstyret. Nå skal hun være med på å lede organisasjonen videre inn i en ny strategiperiode.
For Tove handler ikke vervet bare om å lede en organisasjon. Det handler også om å bidra til utviklingen av en organisasjon som har hatt stor betydning for henne og familien.
«Jeg har fått mye av NORILCO – nå ønsker jeg å gi noe tilbake»
Da muligheten til å stille som styreleder dukket opp, var det aldri tvil om at det var et verv hun ønsket å vurdere.
– Jeg ønsket å stille som styreleder i NORILCO fordi jeg brenner for å bidra til et sterkere og mer inkluderende fellesskap for mennesker som lever med stomi, reservoar, mage- og tarmkreft, og for deres pårørende. Organisasjonen gjør en viktig forskjell i mange menneskers liv, og jeg ønsker å være med på å videreutvikle dette arbeidet, forteller hun.
Det var flere ting som motiverte henne.
– Jeg motiveres av muligheten til å bidra til gode løsninger, styrke medlemsarbeidet og sikre at organisasjonen fortsatt er en tydelig og sterk stemme. Samtidig ønsker jeg å videreutvikle meg selv, få større ledererfaring og kjenne på en mestring jeg ikke er forunt gjennom arbeidslivet som ufør. Jeg ser frem til å samarbeide med et godt hovedstyre, de flinke folkene i sekretariatet og alle de dyktige tillitsvalgte i distriktsavdelingene våre.
Hun beskriver NORILCO som en organisasjon med et viktig samfunnsoppdrag. Samtidig er hun opptatt av at organisasjonen må fortsette å utvikle seg i takt med medlemmenes behov og forventninger.
Hva skal NORILCO være i årene som kommer?
For Tove er visjonen tydelig.
– Jeg ønsker meg et sterkt og tydelig NORILCO som er en foretrukken stemme innen helsepolitikken og en foretrukken samarbeidspartner for andre relevante organisasjoner. NORILCO skal være et godt sted å møtes for alle våre medlemmer og deres pårørende, men også for nyopererte som trenger støtte i en sårbar tid.
NORILCO har en strategi som strekker seg frem mot 2028. Målet er å være en sterk og synlig pasientorganisasjon, skape gode tilbud for medlemmene og sørge for at medlemmenes erfaringer blir hørt.
For Tove handler strategien først og fremst om mennesker.
– Det viktigste er at medlemmene opplever at NORILCO er relevant i deres liv. Strategier og handlingsplaner er viktige verktøy, men det er menneskene vi er til for som må stå i sentrum for alt vi gjør.
Hun trekker spesielt frem synlighet, medlemsengasjement og likepersonsarbeidet som områder hun ønsker å prioritere.
En organisasjon i endring
Samfunnet endrer seg raskt. Det gjør også frivilligheten, helsevesenet og måten mennesker søker informasjon og fellesskap på. Stadig flere ønsker digitale tilbud, samtidig som behovet for fysiske møteplasser fortsatt er stort.
Tove mener NORILCO må lykkes med begge deler.
– Under pandemien ble de digitale møteplassene svært viktige. Mange av disse tilbudene er fortsatt aktive, og det er positivt. Landet blir ikke fullt så langstrakt når vi kan møtes digitalt.
Hun håper samtidig at de digitale tilbudene kan bli en inngang til flere fysiske møteplasser lokalt.
– Jeg håper webinarer, digital trening og andre sentrale tilbud kan bidra til aktivitet ute i distriktene. Lokallag kan for eksempel invitere til medlemsmøter der man ser et webinar sammen og fortsetter med diskusjon og sosialt samvær etterpå. På den måten får medlemsmøtene et faglig innhold som skaper både kunnskap og fellesskap.
Likevel er hun klar på én ting:
– Det skal ikke være noen tvil om at de fysiske møtene er viktige for NORILCO. Det aller viktigste er å møte noen nær der man selv bor.
En styreleder som vil lytte
Tove har ingen ambisjon om å være styreleder med alle svarene. Tvert imot beskriver hun seg selv som en leder som ønsker å lytte og lære.
– Jeg ønsker å være en synlig og tilstedeværende styreleder som er engasjert, nysgjerrig og lærevillig. Jeg håper jeg kan være tillitsskapende og fordomsfri.
Hun ønsker å bygge bro mellom medlemmer, frivillige, distriktsavdelinger, ansatte og samarbeidspartnere.
– Jeg håper jeg kan være en samlende og lyttende styreleder. En som medlemmene våre føler at de kan ta kontakt med dersom de har behov.
Hun understreker også at NORILCO er summen av innsatsen til hundrevis av frivillige og tillitsvalgte over hele landet.
– Vi trenger mennesker som ønsker å bidra. Alle bidrag teller, enten de er små eller store.
Men hvem er egentlig Tove?
Bak styrelederrollen finner vi en person med et stort samfunnsengasjement.
Siden hun ble ufør i 2016 har Tove bidratt gjennom en rekke ulike verv og roller. Hun er blant annet nestleder i Andøy Fiskarkvinnelag, kasserer i Andenes Idrettslag, kasserer i NORILCO Nordland, valgmedarbeider i Andøy kommune og vara i jordskifteretten.
Men først og fremst er hun en familieperson.
– Jeg er mamma til Madelen, Sindre og Herman, mormor til lille Ludvik og matmor til vår finske lapphund Kaisa. Og så er jeg kjæreste med mannen min, Eirik.
Hun driver også sin egen virksomhet som hudpleiekonsulent i Mary Kay og arbeider gradvis med å bygge opp bedriften.
Når hun skal koble av, er oppskriften enkel.
– Som regel finner du meg hjemme med en god bok og en kopp te. Jeg er en ekte bokorm og leser rundt 70 bøker i året.
Hva får henne til å le?
– Jeg kan godt le av meg selv. Gode historier, barns påfunn og morsomme dyr får alltid frem latteren.
Hva irriterer henne?
– Ufine innlegg i kommentarfelt. Folk burde kanskje gå noen runder rundt huset og puste litt før de hamrer løs på tastaturet. Og så blir jeg irritert over skrivefeil i aviser og media. Jeg er glad i det norske språket og mener journalister burde lese korrektur før de trykker send.
Og hva er hun skikkelig dårlig på?
– Å tegne. Jeg kan knapt tegne en strekmann. Og så er jeg fryktelig dårlig til å si nei.
Kanskje den mest overraskende opplysningen handler om notatbøker.
– Jeg elsker notatbøker. Mannen min påstår at jeg har en notatbok for hvert prosjekt jeg holder på med, og det stemmer nok ganske bra. Jeg har bokjournal, hobbyjournal, strikkedagbok, bucket list og egne notatbøker for hvert styreverv og utvalg jeg sitter i.
Hun ler.
– Jeg er en ekte listeguri og veldig glad i det skrevne ord.
«Når vi møtes igjen i 2028 …»
Når Tove ser frem mot slutten av strategiperioden, er ambisjonene høye.
Hun håper NORILCO har vokst betydelig som organisasjon og fått gjennomslag i viktige helsepolitiske saker.
– Jeg håper vi har doblet medlemstallet og bidratt til et bedre nasjonalt pasientforløp enn vi har i dag. Samtidig ønsker jeg at vi skal ha en trygg økonomi med god styring, god likviditet og god kontroll på kostnadene.
Hun håper også medlemmene vil merke konkrete resultater.
– Jeg ønsker at vi skal ha flere likepersoner, gjerne med minoritetsbakgrunn, som er trygge i rollen sin. Vi skal være enda bedre på kommunikasjon og være mer synlige både i sosiale medier og i tradisjonelle medier.
Det hun selv håper å være mest stolt av, handler imidlertid om inkludering.
– Jeg håper vi har blitt mer inkluderende. Jeg har en drøm om at mye av den digitale informasjonen vår også skal finnes som lydfiler, slik at blinde, svaksynte og personer med dysleksi opplever den samme tilhørigheten som alle andre. Også de kan få stomi, reservoar eller mage- og tarmkreft.
Og kanskje viktigst av alt:
Hva håper hun at NORILCO skal være for den neste personen eller familien som plutselig opplever at livet blir snudd på hodet?
Tove trenger ikke lang betenkningstid.
– Jeg håper NORILCO blir det nettverket og den naturlige møteplassen som familiesamlingen i NORILCO har vært for meg og min familie.
Det var der hennes egen historie med NORILCO begynte. Nå får hun være med på å forme det neste kapittelet.