Treningene ledes av spesialfysioterapeut Randi Vandsvik ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun har opparbeidet seg solid kompetanse innen rehabilitering av kreft- og stomiopererte, og har de siste seks årene utviklet og gjennomført et treningsopplegg spesielt tilpasset denne pasientgruppen.
Forskning viser at fysisk aktivitet har positive effekter på rehabilitering etter operasjon. Likevel opplever mange usikkerhet rundt hvordan de skal komme i gang, og rådene for oppstart varierer. Vi har tatt en prat med Randi for å lære mer om trening etter operasjon
Hvorfor er bevegelse så viktig?
Det snakkes mye om fysisk aktivitet og trening, og det kan være vanskelig å vite hva som skiller dem og hva vi egentlig trenger. Randi forklarer at fysisk aktivitet omfatter all bevegelse i hverdagen, som for eksempel å gå tur eller gjøre hus- og hagearbeid. Randi forklarer at fysisk aktivitet omfatter all bevegelse i hverdagen, som for eksempel å gå tur eller drive med hus- og hagearbeid.
- Så lenge man ikke er i ro, så er man i fysisk aktivitet, forklarer Randi.
Trening er mer strukturert og gjennomføres med mål om å forbedre fysisk form. Det innebærer som regel høyere intensitet enn ved vanlig fysisk aktivitet.
Anbefalingen er minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. I tillegg legger hun til at det anbefales å bli litt svett i løpet av den halvtimen.
Hvor høy intensitet man bør trene med, avhenger av ønske og mål. Ønsker du å forbedre formen, anbefales høy intensitet på trening, to ganger i uken. Dersom målet er å vedlikeholde formen, kan moderat eller lav intensitet noen ganger i uken være tilstrekkelig.
- Fysisk aktivitet går på hele kroppen vår. Det er ikke bare bra for hjerte- og karsykdommer, blodåre, benstruktur og muskulatur, men også for hodet vårt. Det bidrar til at vi har det bra med oss selv og opplever mestring i hverdagen.
Trening som del av kreftbehandling
Randi har jobbet mye med pasienter som er under kreftbehandling. Tidligere var anbefalingene ved St. Olavs hospital at pasientene skulle unngå tunge løft og hard fysisk aktivitet i minimum 6-8 uker etter operasjon. Dette har man nå gått helt bort fra.
- Det er den viktigste behandlingen vi kan styre selv. Det handler både om å kjenne at man har kontroll over kroppen sin, og om å klare å gjøre noe selv. Nyere studier har faktisk også vist at det ca. 30% mindre sjanse for tilbakefall av kreft og død, forteller Randi.
Fysisk aktivitet trekkes frem som noe av det viktigste man kan gjøre for å være rustet i forkant av behandling, i tillegg til at det forebygger senskader som mange opplever etter kreftsykdom.
- Om man trener under behandling, tåler man den ofte bedre, og mange kan for eksempel føle seg mindre kvalme og dårlige.
Randi forklarer videre at når man trener, blir blodsirkulasjonen i kroppen bedre. Hvis musklene blir slitne og litt “sure”, er det et tegn på at de trenger mer oksygen. Kroppen tilpasser seg dette ved å danne flere små blodårer, slik at oksygentilførselen øker. Denne prosessen skjer ikke bare i musklene, men også i andre deler av kroppen, inkludert i kreftsvulster. Flere blodårer rundt en svulst fører til bedre sirkulasjon der. Det kan ha betydning under cellegiftbehandling, fordi medisinen transporteres med blodet. Bedre blodtilførsel kan gjøre at mer av cellegiften når frem til svulsten. Derfor kan trening under behandlingen bidra til at cellegiften virker bedre.
Fra negativ til positiv sirkel
En vanlig senskade etter kreftsykdom er fatigue, eller tretthet. Det som for de fleste virker logisk da, er å hvile seg i form.
- Man får lyst til å legge seg ned og hvile mer, men problemet er at man da fort kan havne inn i en ond sirkel der man legger seg ned på sofaen, får redusert fysisk kapasitet og dermed blir mer sliten. Alle hverdagslige ting koster plutselig mer krefter. Det å ta ut av oppvaskmaskinen, det å henge opp klær, det å hente posten – alt tar mer krefter. Man blir mer sliten og må hvile mer.
Da handler det om å prøve å komme seg over i en positiv sirkel.
- Hvis man innimellom klarer å prioritere å få til fysisk aktivitet, vil man etter hvert komme i bedre form. Hverdagslige ting koster mindre, og litt etter litt vil man merke at man får mer energi, forteller Randi.
Forsiktighetsregler
Samtidig påpeker Randi at det er viktig å ikke overdrive. Man bør tenke på totalbelastningen for at fysisk aktivitet ikke skal bli for mye, og føre til negativt stress på kroppen.
- Det er kjempeviktig å finne balansegangen mellom aktivitet og hvile, og mat oppi i det hele.
Hverdagsaktiviteter, sosialt samvær, legebesøk og jobb er ting som også krever energi. Planlegging og prioritering av trening er derfor essensielt. De dagene man planlegger trening, kan det være nyttig å ikke ha andre planer. Restitusjon er også en viktig del av treningen.
Hun understreker at ved feber, nedsatt immunforsvar eller alvorlig fatigue, bør man samarbeide med kreftlegen og fysioterapeuten sin.
- Føler man seg dårlig, skal man ikke trene, presiserer hun.
Et nytt syn på trening etter operasjon
Randi stilte spørsmål ved tidligere anbefalinger om aktivitet etter operasjon, med bakgrunn i kunnskapen hun hadde om de positive effektene trening har for både kropp og sinn. Hun hadde også erfart at pasientene ofte fikk lite oppfølging etter hjemreise, og at mange var usikre på hvor de skulle begynne og hva de faktisk kunne gjøre etter en operasjon i mageområdet.
Dette førte til at hun fikk ideen om tettere oppfølging av pasienter som var operert for kreft og som hadde fått stomi, også etter at de hadde reist hjem. I samarbeid med stomisykepleiere og gastrokirurger, startet hun opp prosjektet med treningsoppfølging etter utskrivelse. Senere har prosjektet blitt utvidet til å omfatte en bredere pasientgruppe.
Mange er redd for at trening øker risikoen for brokk. Gjennom litteraturen fant Randi at buktrykket faktisk ikke var høyere når man drev med styrketrening, sammenliknet med dagligdagse aktiviteter som å gå i trapp eller reise seg fra en stol. Det Randi trekker frem som viktig under trening er riktig pusteteknikk. Hun sammenlikner kroppen med en ventil: buktrykket øker når man stenger ventilen ved å holde pusten, mens når man slipper pusten ut åpnes ventilen og buktrykket slippes også ut.
Tilbake til hverdagen
Gjennom prosjektet har det foreløpig ikke oppstått noen uhell, til tross for at Randi har hatt pasienter på trening så raskt som 3 dager etter operasjon. De fleste starter med trening 2-3 uker etter operasjon, og det har vært veldig få som har utviklet brokk i etterkant. Det understrekes at med såpass høy risiko i utgangspunktet vil det være vanskelig å fjerne all forekomst av brokk, men det ser ut som at treningen er med på å styrke opp og beskytte for brokk.
Hun avslutter med å si at vi har behov for mer forskning på feltet, men på St. Olavs har de nå gått bort fra restriksjoner. Anbefalingen der er å gradvis vende tilbake til hverdagen og et mest mulig normalt aktivitetsnivå.
- Alt opp mot smertegrensa er greit!
Randi avslutter med å understreke at alle personer og sykdomsforløp er ulike, så dersom du er usikker, snakk med din lege og fysioterapeut for tips, råd og retningslinjer.
Tekst: Franziska Bjørtomt Kristiansen