Teskt: Elisabeth Fidjeland
- Jeg er mykere i kroppen. Jeg kan bøye meg ned på gulvet med strake ben og berøre gulvet med hendene mine. Jeg er ikke så sliten og er mer opplagt når jeg kommer hjem, forteller Anne entusiastisk.
I dag er Anne en usedvanlig sprek pensjonist med en aktiv livsstil, men slik har det ikke alltid vært. Da hun var 16 år fikk hun diagnosen Ulcerøs Kolitt. Hun forteller at hun ofte måtte løpe til toalettet, og slet med blodmangel, dehydrering og utmattelse.
- Jeg var veldig lei av å være så slapp og utkjørt, deler hun.
Etter å ha slitt med sykdommen i flere år, måtte hun som 29-åring opereres på Ullevål sykehus i Oslo. Hun fikk tilbud om en type stomi som den gang var nokså ny, nemlig Kocks reservoar.
Til tross for at dette var en stor og komplisert operasjon, var den svært vellykket. Hun fikk mer energi og mulighet til å leve som normalt. Likevel synes hun det var utfordrende å være fysisk aktiv i en travel hverdag med familie og to barn på 1 år og 5 år.
- De siste 20 årene jobbet jeg ved Universitetet i Agder og hadde en krevende lederjobb innenfor utdanning av sykepleiere, så jeg hadde ikke energi til å gjøre så mye mer enn jobben.
En ny jobb ble vendepunktet
Endringen skjedde i 2015 da Anne valgte å jobbe ute i praksisfeltet, som var på sykehuset i Kristiansand, 2,5 km unna hjemmet. En mer fleksibel arbeidstid bidro til at hun kunne begynne å gå til og fra jobben. Anne merket etter hvert at hun satte pris på de daglige turene og begynte å lete etter omveier til og fra jobb så hun kunne gå lengre. To år etter at hun hadde begynt å gå til jobb, gikk hun rundt en mil hver dag.
- Det er ikke sånn at jeg tenker at jeg skal gå en mil. Jeg bare gjør det. Så er det deilig å se mennesker og oppleve naturen, deler Anne.
Helsen hennes har fått et løft etter at hun begynte å gå.
- Jeg føler meg frisk og sprek. Jeg har ikke vondt i verken hofter eller knær. Jeg tror det er så viktig for min helse å bevege seg, understreker hun.
Har gått utrolig 350 mil
De siste årene har Anne tilbakelagt imponerende 350 mil hvert år. Alt registreres på en app på telefonen, men det er likevel ikke hovedfokuset når hun er ute og går.
- Jeg har alltid mobilen i lomma, så jeg kan få registrert hvor mye jeg har gått, men det kan gjerne gå flere dager mellom hver gang jeg sjekker appen, forklarer Anne.
Det er ikke bare Anne som har merket en positiv effekt av gåturer. I 2023 ble det publisert en ny internasjonal studie som viser at selv korte gåturer kan redusere risikoen for kreft, hjertesykdom, demens, overvekt og tidlig død. Du trenger heller ikke gå like langt som Anne for at det skal ha en positiv effekt på helsen. Studien viser at en gåtur om dagen på bare 11 minutter i raskt tempo forhindrer ett av ti tidlige dødsfall. Hvis man dobler gåtiden til litt over 20 minutter, kan man forhindre ett av seks tidlige dødsfall.
Prøv å skape en hyggelig tur
Anne har gode tips til de som ønsker å komme i gang med gåturer. Hun anbefaler at du ikke fokuserer så mye på lengden på turen, men i stedet prøver å gjøre gåturen til en hyggelig opplevelse. Hun foreslår å lytte til musikk eller kanskje en lydbok mens man går. Gåturen kan også bli en del av hverdagen ved å gå til steder man skal, som for eksempel til matbutikken eller til venner. Anne tar ofte med seg en sekk som gjør det enklere å stikke innom butikken eller å gjøre andre ærend. Sekken gjør også at hun får litt ekstra trening. Hun understreker at nøkkelen er å finne glede i aktiviteten.
- Jeg vil si at for meg er det en glede å gå. Det er mentalt og fysisk utrolig godt, avslutter Anne Flaatten Tønsberg.
Informasjon er hentet fra Garcia mfl. British Journal of Sports Medicine 2023;57:979-989