«Dette er historien om meg – ei helt vanlig dame. Ei helt vanlig dame som ble syk og som måtte på sykehus. På sykehuset ble jeg behandlet som ei dronning. Ja, jeg ble faktisk Dronninga med rumpa på magen!».
Tekst & foto: Lars Aarønæs
«Jeg skal skrive bok om dette!»
Klausen har jobbet godt hun også. Ikke mange slår opp øynene etter en stomioperasjon med denne replikken til legen: «Dette skal jeg skrive bok om!».
Det var altså det som skjedde på Kalnes sykehus en høstdag i fjor. Det var ikke postoperativt tullprat heller. Bok ble det.
Unger er nysgjerrige
Vi besøker den nyslåtte barnebokforfatteren hjemme. Hun bor sammen med mannen Øyvind i et koselig, rødt hus i Skjærviken ved Fredrikstad.
– Unger er mye åpnere enn
voksne. De spør når de lurer på noe. Så da barnebarna mine kom på besøk på sykehuset var de nysgjerrige på hvordan jeg gikk på do nå. De godtok at jeg hadde fått rumpa på magen. For meg er det ikke noe tabu. Ikke er det rart heller. Og slett ikke farlig. Men jeg syntes det var viktig å sette noe på papiret, slik at flere fikk vite hva stomi er.
Engasjerer seg for andre
Inger har alltid likt å skrive. I 27 år var hun sekretær i et ingeniørfirma, «så jeg vet forskjell på og og å!». På grunn av sykdom måtte hun slutte i jobben. Da var hun tidlig i 50-årene. Lediggang var ikke noe for henne. Hun engasjerte seg i =Fredrikstad og siden Gatemagazinet. Dette var blader som ble solgt av rusavhengige. Hun skrev mange historier her. Inger puslet også med bloggen «Mormoruniverset». Den ble mye lest, og gav henne mange nye venner.
Posen på magen
Hun måtte stomiopereres på grunn av store og langvarige problemer med tykktarmen. I boka står det: «Noen ganger hadde dama veldig vondt i magen sin. Det gjorde faktisk vondt i rumpa også, så det var ikke noe gøy å gå på do. Men alle må gå på do, så hun holdt ut og tenkte at det kanskje kom til å gå over snart».
Så handler det om avgjørelsen som må tas: Legene har forklart at hun må få pose på magen. Så bærer det til røntgen, undersøkelse med «et bitte, bitte lite kamera» og inn på
operasjonsstua. Bokas tittel Inger Aarøe Klausen (69). Hun har nettopp skrevet det som sannsynligvis er verdens eneste barnebok om stomi. Og den er veldig morsom.
«Dette er historien om meg – ei helt vanlig dame. Ei helt vanlig dame som ble syk og som måtte på sykehus. På sykehuset ble jeg behandlet som ei dronning. Ja, jeg ble faktisk
Dronninga med rumpa på magen!».
«Dronninga med rumpa på magen» handler i bunn og grunn om hvordan det var å våkne etter narkosen.
– Jeg ble virkelig behandlet som ei dronning. Alle stelte så bra med meg. Derfor har jeg gjort pleierne og legene og portørene og renholderne og alle de andre på Kalnes til hoffet mitt.
Spesielt fornøyd er dronninga med at hun ikke har vondt i magen lenger. Av legen får hun vite at hun kan stupe, stå på ski og bade som alle andre.
– Her har jeg overdrevet historien litt. For stuping, det har jeg aldri
bedrevet, konstaterer Inger.
Satset sparepengene
Hun har aldri gitt ut bok heller. Men denne syntes hun det var både artig og viktig å skrive. Derfor tømte hun sparebøssa.
Hun fikk boka produsert hos selvpubliseringsforlaget Kolofon. Manuset gikk mange runder hjemme på kjøkkenbordet. Mannen Øyvind fikk lese det før det kom mellom to permer. Ingen andre fikk se det.
– Nå kan den bestilles hos alle
bokhandlere. Fredriksstad Blad har intervjuet meg allerede.
Jungeltelegrafen har gått. Mange har kjøpt boka. Boka kan også bestilles av meg direkte. Vi har kjørt mange turer og levert i postkasser i nærmiljøet. Økonomisk blir det ikke noen butikk av dette. Men jeg er veldig kry av at jeg har bidratt bitte litt til å ta bort et tabu eller to rundt stomi.
Hun har også lagt igjen en bok og visittkort hos Banda
Sykepleieservice Fredrikstad. Her er hun blitt fast kunde.
– Jeg kjente butikken fra før. Jeg har kjøpt støttestrømper og slike ting tidligere. Nå har de gitt meg god hjelp med å finne det rette utstyret.
Prompekjærlighet
Andre med pose på magen kan jo merke seg det dronninga sier om den kanskje vanligste flauheten:
«Til og med ekte konger og
dronninger promper, men de fleste prøver vel å gjøre det når de er alene eller på do. De som har stomi merker ikke at det skal komme promp, så det kan noen ganger være litt flaut, men dama eller Dronninga bare ler av det, og sier: – Det var ikke meg, det var stomien min! Og den har jeg blitt veldig glad i, så jeg tror den promper av ren kjærlighet!»
Artikkel gjengitt etter avtale med Bandagistkjeden AS.