"Jeg har møtt de som har det verre enn meg, og de som har det bedre," sier Annlaug Årflot (59), leder og likepersonsleder i NORILCO Romsdal
Annlaug ble kastet inn uten annen erfaring enn egen Chrons-sykdom og ileostomi som leder og besøksleder i NORILCOs distriktsavdeling Romsdal i 2001 og begynte å praktisere som besøksleder og besøker uten kurs i starten.
- Jeg fikk hjemmebesøk av en dame fra NORILCO Romsdal, noen uker etter jeg kom ut fra sykehuset. Hun ringte meg før neste medlemsmøte, og sa hun kunne vente på meg utenfor lokalet hvis jeg hadde lyst til å komme. Det ga meg trygghet til å gå dit. Jeg ble tatt imot med åpne armer i foreningen, og fikk mye hjelp i en vanskelig periode. All hjelpen jeg fikk, ga meg et brennende ønske om gi andre den samme hjelpen som jeg fikk selv.
Hadde med tung bagasje
Annlaug er glad for at det gikk en stund fra operert til likeperson. Behovet for å snakke igjennom historien sin var enorm.
- Jeg ble utsatt for en del traumatiske episoder som nyoperert, og når jeg var på møter og andre arrangement i NORILCO fikk jeg snakke mye om egen tilstand. Det ble min form for terapi. Etterpå syntes jeg synd på alle som måtte høre så mye om alt jeg hadde inni meg som måtte ut.
Annlaug ble gravid tre måneder etter stomioperasjonen i 1998 og fødte en flott gutt i mars 1999. Da babyen var en måned gammel, fikk Annlaug komplikasjoner i form av tarmslyng. I løpet av 7 måneder ble hun innlagt ti ganger.
- Jeg har kommet ut av tellingen i forhold til alle operasjoner og sykehusinnleggelse for ileus.
Hun ble til slutt diagnostisert med Behcets sykdom. Dette viste seg å være årsaken til at det ble så mange komplikasjoner. Behcets tilhører gruppen vaskulitter, og er en betennelsessykdom som angriper alle organer.
Når likepersonen blir pasient igjen
Annlaug fikk nyrekreft og ble på nytt operert i 2016. Mens hun ventet på operasjonen var reaksjonene sterke og tankene mange. Likepersonene hun kjente var gode å ha.
- Jeg fikk god støtte, og fikk bekreftet det jeg alltid har trodd på: Viktigheten av å ikke bagatellisere følelsene til de vi møter som er i krise. Jeg hadde jo vært gjennom så mye før og trodde jeg var herdet.
Med kreftdiagnosen ble Annlaug bevisst på at det ble lite å gi til andre mennesker i krise, og tok en pause fra de frivillige vervene. Det bidro til et nytt syn på likepersonstjenesten.
- Jeg fikk frisket opp i hvordan det er å være pasient med ny diagnose, og det har lært meg mye. Denne erfaringen tar jeg med videre inn i arbeidet mitt som likeperson i NORILCO.
Betydningsfullt arbeid
For de fleste har samtaler med kvalifiserte likepersoner med taushetsplikt stor betydning. De møter en person i vanlige klær, med et vanlig hverdagsliv. Personer som deltar i og bidrar til samfunnet lik alle andre. Ikke minst bidrar likepersonene til trygghet rundt sin egen situasjon.
- Vi kan svare på de fleste spørsmål og gi håp for fremtiden. Jeg var selv sikker på at jeg aldri ville få til å skifte og få den der posen jeg måtte ha på magen tett.
Tidligere kunne en stomioperert ha en liggetid på sykehuset i to uker eller mer. Da hadde en også god tid til besøk. Dagens korte liggetid gjør alt som skal gjøres og læres før pasientene utskrives går i en rivende fart. Det er knapt tid til å ta imot besøk. Annlaug mener at stomiopplæring bør bli obligatorisk på sykepleiestudiet. Stomipasienter har et sterkt behov for standardisert oppfølging, men dette lar vente på seg. Altfor ofte er fokuset kun på det som skjer i sykehuset, ikke på hvordan pasienten skal sikres god opplæring og oppfølging slik at pasientene får et best mulig liv etter operasjon og behandling.
- Det frivillige arbeidet vi likepersoner gjør for NORILCOs målgrupper er veldig verdifull, også i kroner og ører, avslutter hun.
Artikkelen ble første gang publisert i Dagbladet Helg og Alt om din helse, 10.12.2021