Tekst: Anette Snarby
Å komme i gang med opptrening etter en bukoperasjon kan være livsviktig, mener Randi Vandsvik, som er spesialfysioterapeut innen onkologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. De siste tre årene har hun jobbet med et helt unikt treningsprosjekt for stomiopererte.
Randi forteller at det hele startet høsten 2020, da hun opplevde at restriksjonene som ble gitt til stomiopererte førte til usikre og utrygge pasienter.
– Etter en bukoperasjon har det tradisjonelt sett vært strenge restriksjoner rundt trening og aktivitet. I vår prosedyre stod det for eksempel at det ikke var lov å løfte mer enn maks fem kilo, i seks til åtte uker etter operasjonen.
– Min erfaring er at dette fører til mange utrygge pasienter og enkelte tør ikke annet enn å holde seg unna daglige gjøremål, som for eksempel å handle i butikken. Resultatet er at enkelte kan bli veldig inaktive, og det kan ha en negativ effekt på helsa. Det er nemlig viktig å komme seg i gang igjen etter operasjonen med tanke på videre behandling. Man trenger å ha «noe å gå på», sier hun.
Mange stomipasienter får brokk
Årsaken til disse strenge restriksjonene er tanken om at tunge løft og trening kan gi for høyt buktrykk, noe som kan øke faren for å få brokk i stomien. Ifølge Store medisinske leksikon er brokk en utposning av bukhinnen gjennom et svakt punkt i bukhulens vegg, som vises som en bul på magen.
Brokk er en ganske vanlig komplikasjon etter en stomioperasjon, hvor så mange som cirka 50 prosent får brokk innen et år og enda flere etter at det har gått lengre tid.
Brokk som ikke klemmer tarmen anses i utgangspunktet som ufarlig, og blir ikke alltid operert vekk. Personer med stomi kan imidlertid oppleve smerter, ubehag, kvalme og at det blir vanskeligere å bruke stomiutstyret.
Randi forklarer at svak magemuskulatur er en viktig årsak til at brokk oppstår.
– Kirurgene setter stomien der magen er sterkest, slik at magemusklene skal være med på å holde den på plass. Hvis man blir sittende i ro og er inaktiv i flere måneder etter en operasjon, mister man ikke bare muskulaturen i armer og bein, men også i magen.
Lite forskning på området
Med denne kunnskapen i bakhodet ønsket Randi å se nærmere på hva som skjedde om man startet med fysisk aktivitet tidligere enn anbefalingene. Forskningen på dette feltet skulle imidlertid vise seg å være mangelfull.
– Men etter litteratursøk på buktrykk under ulik aktivitet, fant jeg at buktrykket ikke er høyere når man gjør øvelser som armhevinger og situps enn når man går i trapp eller reiser seg fra en stol. Det er med andre ord ikke høyere ved vanlig styrketrening enn ved andre ting som vi anser som veldig trygt, og som vi lar pasientene gjøre rett etter operasjonen, sier hun.
Lett å rekruttere deltagere
Gjennom klinikkens forskningsgruppe fikk hun så midler til en 20 prosents stilling i et halvt år. Dette var nok til å sette i gang et «kom i gang» treningstilbud som i begynnelsen rettet seg mot kreftopererte som hadde permanent stomi.
– Rekrutteringen av pasienter gikk veldig lett. Årsaken er nok mangelen på tilbud etter slike operasjoner. Mange setter pris på å få være i en gruppe sammen med andre som har vært gjennom noe tilsvarende og treningstilbudet er minst like viktig for den psykiske biten. De ser at det går an å komme seg raskt tilbake til jobb og ut i samfunnet igjen, og man blir tryggere på alt rundt stomien fordi man er sammen med andre i samme situasjon.
– I starten spurte vi bare folk i Trondheim, men så ble vi oppringt av folk som bodde lengre unna og som hadde hørt om dette. Flere var villige til å kjøre i to-tre timer for å komme på trening, så nå gir vi tilbudet til alle.
Overrasket over engasjementet
Treningsprogrammet består av høyintensitets intervalltrening og styrketrening. Her utføres øvelser som styrker mage og kjernemuskulatur, det kan være alt fra å løfte tunge vekter til armhevinger, situps og stå i planke. Noe av det som har overrasket fysioterapeuten aller mest, er hvor mye folk faktisk klarer å ta i.
– Jeg startet med litt lavere intensitet på treningene til å begynne med, men oppdaget raskt at jo mer energi jeg kom med i treningssalen, jo mer pushet de seg selv, og artigere syntes de det var. Treningsgruppen består av folk i alle aldre, vi har folk på over 80 år som klarer overraskende mye. Jeg har derfor lært at jeg ikke skal være fysioterapeuten som setter begrensinger, men som hjelper dem med å nå målet sitt, sier Randi.
I tillegg til treningsopplegget får pasientene tilbud om å delta på et lærings- og mestringskurs. Dette er et dagskurs med innlegg fra gastrokirurg, stomisykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut og en brukerrepresentant. Her får de informasjon og svar på spørsmålene sine, slik at de skal bli tryggere på det å leve med kreft og stomi.
– Det er jo ikke alltid slik at man får med seg all informasjonen som blir gitt på sengeposten. Mange føler seg jo helt friske idet de får beskjed om at de er kreftsyke og at de må gjennom en omfattende kreftbehandling. Når man får en slik beskjed, tar det gjerne lang tid før man kommer seg til hektene og er mottakelig for all informasjon.
Ønsker å få på plass et varig tilbud
I dag gir St. Olavs hospital alle stomiopererte tilbud om å starte i treningsgruppen to uker etter operasjonen. Totalt dreier det seg om 24 treningstimer, men mange deltagere ønsker å fortsette utover dette. NORILCO Sør-Trøndelag jobber for å få til et varig tilbud på en ettermiddag i uka for NORILCO sin målgruppe.
Etter tre år kan Randi vise til svært lovende resultater fra treningsprosjektet. Så langt har omtrent ingen av deltagerne fått brokk ett år etter at de ble opererte.
– Det er mangelfull forskning på område, men nå skal det settes i gang et forskningsprosjekt for å se om treningen også kan fungere som et ledd i brokkforebygging. Så langt har vi ikke hatt noen uhell på trening, og vi anser treningen som trygg under riktig veiledning. Vi har derfor nå i samarbeid med kirurgene valgt å gå bort fra tidligere restriksjoner.
– Målet er å trygge pasientene på at de kan være i aktivitet. Når de kjenner seg i stand til det, kan de ta opp livet som før. Dette er stikk motsatt av anbefalingene vi ga tidligere, men det handler om å løfte blikket og se hele personen. Dette er kjempeviktig i forhold til alt de skal gjennom, både med tanke på eventuell videre behandling og deltagelsen i samfunnet.
Flere sykehus kan komme etter
En viktig del av den nye prosedyren er at fysioterapeuten instruerer pasientene i riktig løfte- og pusteteknikk. Med riktig veiledning er det ikke noe i veien for at alle kan følge dette treningsopplegget.
– Man kan se på kroppen som en ventil. Om man lukker ventilen og hoster kraftig eller kaster opp, vil buktrykke øke. For å kunne drive med trening er det derfor viktig at man har riktig pusteteknikk, slik at man ikke holder igjen trykket når man løfter vekter eller gjør andre øvelser.
– Noen studier viser faktisk at buktrykket er dobbelt så stort når du går i trappa, enn det er når du løfter ti kilo. Har du lov til å gå i trappa, kan du derfor bære handleposen din hjem fra butikken.
De nye anbefalingene gis til alle bukopererte, ikke bare de med stomi. Foreløpig er det kun St. Olav som har endret anbefalingene sine, men flere sykehus i Norge har tatt kontakt og ønsker å få til noe tilsvarende for sine pasienter.