Tekst: Frode Lars Jahnsen, Institutt for klinisk medisin, UiO <f.l.jahnsen@medisin.uio.no>
Immunforsvaret består av mange ulike celletyper som regulerer hverandres funksjon. Dagens form for immunterapi er i hovedsak rettet mot en celletype - såkalte T-celler
I forskningsprosjektet "Immunforsvaret i tarmen" studeres det en annen celletype - makrofager - som regulerer aktiviteten til T-cellene. Flere studier i mus har vist at makrofager kan hemme T-cellene slik at de ikke dreper kreftcellene. Ved å studere makrofager i tykktarmskreft, ønsker vi i forskningsgruppen å finne ut hvordan de hemmer T-cellene i svulsten. Målet med dette forskningsprosjektet er å utvikle nye former for immunterapi hvor man spille på flere aktører i immunforsvaret med formålet å øke immunresponsen mot kreftsvulsten. Vi har valgt å bruke tykktarmskreft som modell da det er en av de hyppigste kreftformene som rammer både menn og kvinner. Dersom våre resultater viser at makrofager kan reprogrammeres til å øke immunresponsen mot kreft, vil dette prinsippet kunne overføres til andre kreftformer også. Et stort repertoar av immunterapeutiske angrepspunkter vil i større grad kunne individualisere behandlingen ved kreft med mindre bivirkninger og forbedret overlevelse som resultat.
Immunterapi kan bedre dagens kreftbehandling
Ved siden av kirurgisk behandling har cellegift og stråling vært de vanligste måtene å behandle kreft på. De siste årene har det imidlertid vist seg at aktivering av kroppens immunforsvar også har effekt mot kreft – og såkalt immunterapi blir i økende grad brukt for å behandle ulike kreftformer.
Immunterapi vil si at man gir pasienter ulike stoffer (for eksempel antistoffer) som påvirker kroppens immunforsvar slik at det kan drepe kreftcellene. Kroppens immunforsvar består av mange ulike celletyper, men dagens immunterapi er i hovedsak rettet mot en av disse celletypene – såkalte T-lymfocytter. Man kan forenklet si at kreftcellene sender et signal til T-lymfocyttene som sier «ikke drep meg». Ved bruk av immunterapi stopper man dette «ikke drep meg» -signalet og T-lymfocyttene vil kunne å drepe kreftcellene. Figur 1).
Selv om dagens immunterapi bare virker på et fåtall av pasienter med kreft viser denne type behandling at «manipulasjon» av immunapparatet har et betydelig potensiale i kreftbehandling. Det er derfor nå meget stor interesse for å finne nye måter å «styrke» immunforsvaret mot kreft. Som nevnt består kroppens immunsystem av mange ulike celletyper. Disse celletypene samarbeider tett med hverandre for at immunforsvaret vårt skal fungere effektivt. Det er derfor grunn til å tro at immunterapi rettet mot andre immunceller i tillegg til T-lymfocyttene vil ytterligere bedre dagens kreftbehandling – både til de pasientene som har effekt av immunterapi i dag, og spesielt de som ikke har effekt av dagens immunterapi.
Makrofagene - en del av kroppens renovasjonssystem
Tykktarmskreft er en vanlig og alvorlig kreftform. Kun et fåtall pasienter med tykktarmskreft har effekt av dagens immunterapi og det er derfor et stort behov for finne nye måter å behandle denne krefttypen. I vår studie, finansiert av Kreftforeningen, forsker vi på en annen celletype i immunforsvaret – såkalte makrofager. Makrofager finnes normalt i alle typer vev og er det vi kaller for profesjonelle «spiseceller». Makrofagene er en viktig del av kroppens «renovasjonssystem» ved at de spiser opp døde celler og effektivt spiser og eliminerer bakterier og virus. Ved en skade eller infeksjon vil vanligvis makrofagene i tillegg til å være «spiseceller» også effektivt alarmere og aktivere de andre cellene i immunforsvaret, inkludert T-lymfocyttene. Makrofagene er tilstede i stort antall i de fleste kreftsvulster, men ny forskning viser at disse makrofager ikke opplever kreftcellene som farlige. Det kommer nok av at kreftcellene er veldig like de normale cellene vi normalt har i kroppen. Derfor vil mange makrofager ikke angripe kreftcellene, men heller bidra til at kreften vokser og sprer seg (Figur 1).
Makrofagenes funksjoner er i stor grad påvirket av vevet rundt seg, og målet med vår forskning er å «manipulere» makrofagene slik at blir «aktiverte» og angriper kreftcellene, enten direkte eller ved å aktivere andre immunceller (Figur 1).
Studier i mus har vist at dette er mulig, men det er stor forskjell på mus og mennesker og slik forskning må derfor gjøres på mennesker hvis det skal brukes til å utvikle nye måter å behandle kreft.
Målrettet design-terapi
I vår forskning tar vi vevsprøver fra kreftsvulster i tykktarmen og fra tykktarmslimhinnen ved siden av kreftsvulsten som et kontrollvev. Vi studerer makrofagene fra disse vevsprøvene ved flere ulike metoder – både ved å studere disse i mikroskopet og ved å studere cellene i laboratoriet. Vi har etablert nye meget potente metoder hvor vi kan studere aktiviteten til flere tusen gener alle makrofager for å studere hvordan de fungerer i svulstvevet. Våre resultater så langt viser at makrofagene i kreftsvulsten består av mange ulike undergrupper. Noen av disse undergruppene synes å beskytte mot vekst av kreftsvulsten, mens andre undergrupper synes å bidra til vekst av svulsten. Vi foretar nå undersøkelser i nesten tusen pasienter med tykktarmskreft for å se hvordan tilstedeværelse av disse makrofag-undergruppene som er assosiert med prognose. Når vi har bestemt hvilke undergrupper som er assosiert med dårlig og god prognose kan vi «designe» terapiformer hvor vi endrer funksjonen til de makrofagene som er assosiert med dårlig prognose. Fordi vi har studert aktiviteten til flere tusen gener i alle cellene har vi meget god oversikt over hvilke gener vi kan målstyre vår behandling mot.
Møysommelig arbeid
Det finnes i dag en rekke slike «medikamenter» som kan målstyres mot enkeltmolekyler, men å teste hvilken effekt slike «drugs» har på makrofager er et møysommelig arbeid. Vi er i gang med å utvikle metoder for å dyrke kreftsvulster fra tarmen i laboratoriet. Med denne metoden tar man biter av kreftsvulsten og får disse bitene til å vokse flere uker i laboratoriet. Disse vevsbitene (kalt organoider) inneholder alle cellene som er i svulstvevet inkludert makrofagene. Slike organoider er derfor et speilbilde av pasientens tumor hvor vi kan teste ut mange ulike «drugs» samtidig uten at dette påvirker pasienten. Vi vil i første omgang bruke disse organoidene til studere hvordan vi kan påvirke makrofagene og deres evne til å hemme vekst av tumorcellene. Vi kan senere kombinere slike «drugs» med annen etablert kreftbehandling for å se om ulike kombinasjoner av medikamenter har økt behandlingseffekt. Hvis vi lykkes med denne type forskning vil vi i framtiden kunne skreddersy behandlingen for den enkelte pasient ved å teste mange ulike medikamenter på organoider man har dyrket fra svulstvevet til pasienten.
Du kan lese mer om den pågående forskningen her - Immunforsvaret i tarmen