Tekst: Sofie Jacobsen
Å gruglede seg for skolestart og studiestart, er noe de fleste kjenner seg igjen i. Kanskje er du helt ny på en skole og kjenner hverken til medstudenter eller ansatte, eller til stedet og miljøet. Finner jeg noen å snakke med, går jeg meg vill i gangene på skolen, og hva om jeg snubler i mine egne ben? I tillegg til disse trivsels-spørsmålene har vi med stomi litt andre problemstillinger å forholde oss til enn det andre har når vi er nye på en skole. Hvor er toalettene, er det mulighet for tilrettelegging, og hvordan skal jeg komme meg gjennom lange forelesninger i stille klasserom? Kommer jeg i det hele tatt til å orke dette, å stå i 100% studie og få til det samme som alle andre?
Denne sommeren ble jeg ferdig med en bachelor i sosialt arbeid, og har dermed gått heltid i tre år på høyere utdanning. Den største utfordringen for meg var klasserom der det var stille. Selv om foreleseren brukte mikrofon og snakket nesten hele tiden, var det likevel en stille atmosfære som var slitsom å forholde seg til. Fra stomien kommer det lyder, luft som vil ut, og det kan vi ikke kontrollere. Noen dager var det mer aktivitet enn andre, og det er de dagene som tar mest energi og konsentrasjon. Selv om det ikke alltid kommer lyder, så er det redselen for at det skal komme lyder som gjør at jeg spenner hele kroppen. En hel dag med forelesninger og en spent kropp gjorde at jeg var ganske sliten da skoledagen var over. Jeg gjorde et par ting for å håndtere disse lydene. Det enkleste jeg gjorde var å stort sett alltid sitte med en jakke i fanget, for den kunne dempe eventuelle lyder som kom. Det andre jeg gjorde var å ikke drikke mye kullsyre, eller spise produkter som jeg vet gir meg luft i magen. Hva man spiser er individuelt, derfor kommer jeg ikke med eksempler. Og den tredje tingen jeg gjorde, var kanskje også det som krevde mest i øyeblikket, det var å fortelle de jeg brukte å være med på skolen at jeg har en stomi som det kan komme lyder fra. Dermed vet hvert fall de som sitter nærmest meg at jeg ikke er en som sitter og fiser.
Min opplevelse er at skoler og lærere ønsker å tilrettelegge best mulig for elevene og studentene sine. Kanskje du tenker at du ikke har behov for det og det er helt greit, men det kan være lurt å ta en titt på hva du har krav på, og hvordan du i så fall kan søke på det. Her kan det være lurt å ta kontakt med skolen du går på og Lånekassen, for de kan hjelpe deg med å finne ut av hvilke tilbud som finnes og hva du kan ha krav på.
Det er individuelt hvor mye man orker, og det vet man best selv. Samtidig er det ikke alltid at man vet, og derfor må man prøve seg fram. Det er ingen skam å snu, heter det, og det er det virkelig ikke. Ser man at utdanning på heltid blir for mye, er det helt innafor å trappe ned på studiet eller avslutte det. Slik er det også om en har begynt på en utdanning og så ser at det ikke var riktig studie likevel. Det viktigste er at man trives med det man gjør, lytter til sin egen kropp og lar være å sammenligne seg med andre og hva alle andre får til. Hva så om de får bedre karakterer eller fullfører studieløpet først? Dette er jo ditt liv vi snakker om, så hvordan andres liv er sammenlignet med ditt burde være ett fett. Fokuser på deg selv. For hvis du trives med det du gjør, er det antakelig rett for deg. Lykke til med skolestart og resten av studietiden. Den er her nå, og ikke senere. Grip de mulighetene du orker, og skap gode minner for deg selv.