– Det er så trist å tenke på at dette kunne fått et helt annet utfall dersom kreften hadde blitt oppdaget tidligere. Jeg skulle så gjerne ønsket det, og ser for meg barna mine sammen med mamma. Hun hadde vært en fantastisk mormor, sier Mia Therese Ruud (35).
Mia var bare 12 år gammel da moren hennes, Ann Beate, fikk påvist tarmkreft, og hun glemmer aldri den dagen hun fikk vite at moren var alvorlig syk.
– Jeg var på skolen da mamma ringte meg og sa at jeg skulle komme hjem til mormor fordi vi måtte snakke om noe. Da hun fortalte meg at hun hadde tatt prøver som påviste tarmkreft, var min første tanke at kreft er noe man dør av.
– Jeg var også skuffet over at hun hadde vært hos legen og tatt prøver uten å si ifra til meg, fordi vi hadde et så nært forhold. Nå som jeg selv har blitt mamma forstår jeg at man vil beskytte ungene sine, men da skjønte jeg ikke hvorfor hun ikke inkluderte meg når hun hadde vondt eller vanskelige tanker.
Ble ikke tatt på alvor
Det skulle vise seg at Ann Beate hadde slitt med ulike symptomer over lengre tid, men fordi hun var så ung opplevde hun at hun ikke ble tatt på alvor av legene. De mente det nok bare skyldtes stress og en utfordrende livssituasjon. Det ble tatt noen blodprøver, men alle var fine.
– Mamma var den som alltid fikset alt for alle andre, men hun tenkte ikke på seg selv. Hun var veldig sterk og hadde alltid en innstilling om at det kom til å gå bra, hun måtte bare holde ut litt til. En dag da hun var på do kom det ut noe som så ut som deler av et blomkålhode. Dette viste seg å være svulster og da ble det endelig tatt på alvor.
Ikke lenge etterpå ble Ann Beate operert. Legene måtte fjerne en stor del av tarmen, noe som skulle gjøre det vanskelig for henne å være i jobb.
– Etter operasjonen hadde mamma lyst til å leve som vanlig og være fri, men nå måtte hun mye oftere på do. Dette ble et problem da hun jobbet i en klesbutikk på et butikksenter hvor det var langt til toalettet. Fordi hun var alene på jobb, måtte hun alltid ringe vekterne og be dem passe butikken for henne.
– Etter hvert fikk hun beskjed om at dette ikke gikk lengre, de kunne ikke komme til butikken så ofte som hun hadde behov for. Sjefen hennes kunne heller ikke gjøre noe for å hjelpe henne, hun fikk bare vite at hun måtte løse det selv, hvis hun ville fortsette å jobbe. Situasjonen ble til slutt så vanskelig at hun innså at hun måtte gi opp, og slutte i jobben.
Hadde spredd seg
Operasjonen hadde tilsynelatende vært vellykket og i en periode virket det som om Ann Beate var på bedringens vei. Dessverre skulle det vise seg å ikke være tilfelle og nye kontroller avdekket at kreften hadde spredd seg til lunger, lever og hjerne.
I mars 2008, syv år etter at hun fikk diagnosen, døde Ann Beate av kreften. Hun ble bare 42 år gammel.
– Hun ble gradvis verre, men mamma innrømte aldri at hun ikke skulle overleve. Vi fikk derfor aldri de samtalene som jeg i ettertid skulle ønske at vi hadde hatt.
Etter morens død startet Mia en blogg for å bearbeide det hun hadde vært gjennom. Hun savnet et fellesskap og ønsket å komme i kontakt med andre unge pårørende.
– Jeg følte meg veldig ensom i verden, men gjennom bloggen kom jeg i kontakt med andre. Jeg brukte mye tid på svare på mailer fra andre som satt ved siden av foreldrene sine som var døende. Jeg forstod at det var et stort behov for likepersoner, som jeg den gangen ikke visste at det het. Der startet min pasjon for å jobbe for at vi ikke skal føle oss så ensomme i dette, noe som dessverre er veldig vanlig.
Må være oppmerksom på symptomer
I årene som fulgte jobbet hun først som digital frivillig i Ung Kreft før hun fikk tilbud om en stilling som prosjektkoordinator. I februar gikk hun over til å jobbe som organisasjonsrådgiver hos NORILCO.
Etter det hun har vært gjennom, er Mia svært opptatt av at kreft må oppdages tidlig.
– I dagens prestasjonssamfunn er det lett å overse symptomer, man tror det bare skyldes stress og lar det gå for langt. Det betyr ikke at man skal ha helseangst, men være oppmerksom. Det er bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite. Både for din egen del, men også for andre som står deg nær.
– Selv tar jeg koloskopi hvert tredje år, noe jeg fikk anbefalt av legen min fordi tarmkreft kan være arvelig. Jeg er også opptatt av å naturliggjøre dette med avføring ovenfor barna mine, da jeg opplever at tabu rundt det er en av årsakene til at det snakkes så lite om symptomer på tarmkreft. Vi prøver ikke å si at avføring er ekkelt, det er jo en like stor del av livet som alt annet og ikke noe man skal være redd for å snakke om.
Den nest hyppigste kreftformen
I fjor startet Kreftregisteret det nye nasjonale programmet hvor alle kvinner og menn får tilbud om tarmscreening det året de fyller 55 år. Screeningen foregår slik at man vil få tilsendt utstyr til å ta en avføringsprøve hjemme som kan påvise usynlig blod i avføringen. Testen skal så gjentas hvert annet år i ti år.
Kristin Ranheim Randel er lege og leder for tarmscreeningseksjonen ved Kreftregisteret, som har ansvar for å koordinere utrullingen av og administrere det nasjonale tarmscreeningprogrammet.
Hun forteller at tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen for begge kjønn i Norge, med samlet rundt 4 500 nye tilfeller hvert år.
– Det er en krefttype som er belastende for de som får diagnosen og også for helsesystemet. Dette er også en av de kreftformen som er mest kostbare i Norge, sier hun.
– Tarmkreft utvikler seg i de fleste tilfeller fra små utvekster i tarmslimhinnen, såkalte polypper. Med tarmscreening kan man oppdage og fjerne slike polypper før de rekker å utvikle seg videre og man kan oppdage tarmkreft i tidlig stadium, før det gir plager. På den måten vil man med deltagelse i screening kunne forebygge tarmkreft, samt redusere risiko for å dø av tarmkreft.
Randel håper mange innbyggere tar imot tilbudet om å delta i tarmscreeningprogrammet. Hun peker på at testen som benyttes i screeningen kan avdekke selv små mengder blod i avføringen. I slike tilfeller vil deltagerne få tilbud om undersøkelse med koloskopi.
– Man vet fra store studier at deltagelse reduserer risiko for å dø av tarmkreft og behovet for omfattende behandling for pasientene. Om man vil vite mer har vi på tarmscreening.no lagt ut mye informasjon om tarmscreeningprogrammet, både for deltakere og helsepersonell, sier hun.
Vanlige symptomer på tarmkreft:
- Endret avføringsmønster, som vekslende treg eller løs avføring.
- Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring.
- Luft i tarmen eller en følelse av å være oppblåst.
- Magesmerter. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng.
- Blod i avføringen, enten som synlig rødt blod eller sortfarget avføring.
- Vekttap på grunn av dårlig matlyst.
- Blodmangel.
Kilde: Helsenorge.no