Vi feirer vårt 50-års jubileum år med en skildring av livet til Bjørg, én av våre ildsjeler som har stått på for foreningen siden begynnelsen i april 1971
Den 19 år gamle sykepleiereleven Bjørg Humlekjær trodde nærmest at livet på landjorda var over for hennes del etter stomioperasjonen på Sentralsykehuset i Fredrikstad i mai 1963.
Østfoldavdelingens selvoppnevnte journalist blir tatt vel imot i et koselig hvitt hus omkranset av en flott opparbeidet hage i Torsnes utenfor Fredrikstad en solfylt vinterdag i januar. Det er så visst ingen sjøulk som tar imot, men en dame som har stått i bresjen for de stomioperertes hverdag gjennom et langt liv.
Ung og rådvill på 60-tallet
Bjørgs stomihistorie starter vinteren 1962-63 med en sprukket tarm. Hun ble etter hvert så plaget med løs mage at hun ble lagt inn på sykehuset i 1963. Det ble konstatert sykdommen ulcerøs kolitt som førte til operasjon i mai. På grunn av noen komplikasjoner som oppstod etter operasjonen, ble Bjørg liggende på sykehuset helt fram til desember. Selve operasjonen ble betraktet som vellykket på tross av lite erfaringer med slike inngrep den gangen. Men for Bjørg ble livet etter operasjonen temmelig utfordrende, da hun ikke kjente noen andre som hadde gjennomgått tilsvarende operasjon som hun kunne få råd av. Dessuten var stomiutstyret som ble tilbudt den gangen svært primitivt i forhold til dagens.
Med stomi og dårlig bandasjeutstyr spekulerte unge Bjørg på om hun kunne fortsette den løpebanen hun hadde sett for seg innen helsevesenet. Hvem ville bli kjæreste med en som meg? Hvordan ville folk reagere på dårlig lukt fra stomien? Spørsmålene var nok mange for en ung dame som ikke helt visste hvordan hun skulle takle sin nye livssituasjon. «Kanskje jeg rett og slett stikker fra alt sammen og drar til sjøs!» tenkte Bjørg.
Heldigvis for senere stomiopererte og omgivelsene for øvrig, ble det ikke noe av å dra til sjøs. Høsten 1964 var Bjørg tilbake på sykepleierskolen og fullførte utdannelsen i 1967.
Bjørg fikk umiddelbart ansettelse ved sentralsykehuset og ble ansett som «stomiekspert» av ledelsen der. Hun ble bedt om å ta en prat i forkant med alle pasienter som skulle opereres og få utlagt tarm. Men det skjedde saker på fritiden også. Like i nærheten av leiligheten hun leide på Lahellemoen i Fredrikstad var det et bakeri. I dette bakeriet jobbet det en kjekk kar som attpåtil viste seg å være ledig på markedet! Det varte ikke lenge før det ble mer enn bare duften av nystekte brød i luften. Da passet det litt dårlig at Bjørg akkurat hadde fått ny stilling ved sykehuset i Kristiansand. Etter et halvt år der nede, ble hjemlengselen så stor at hun kom seg hjem igjen og gjenopptok arbeidet ved SØF. Hun giftet seg så med sin Jan i 1972. Stomiposen var aldri noe problem i deres 40 år lange ekteskap.
Oppnevnt til bandasjeveileder
I 1971 begynte det for alvor å skje saker og ting innen stomiarbeidet. Det var nok blitt allment kjent i sykehusmiljøet at Bjørg hadde opparbeidet seg mye kompetanse innen stomiproblematikk. Hun ble derfor forespurt om å delta på et kurs på Linné Hotell i Oslo i våren 71. Der ble nok frøet for etableringen av en organisasjon for stomiopererte sådd. Samme høst deltok Bjørg sammen med 4-5 andre på et møte i Fredrikstad. De dannet et interimsstyre med tanke på å etablere en pasientforening. Den 13. november samme år ble Østfoldavdelingen formelt stiftet. Bjørg ble selvsagt med i det første styret og ble utnevnt som «bandasjeveileder». Ikke nok med det: I 1972 ble hun også oppnevnt av NORILCOs hovedstyre til å holde kurs rundt om i landet som nettopp bandasjeveileder. Hun har også vært medlem av hovedstyret et par år.
Les også - Fellesskap i fokus
70-tallet var en utfordrende tid med dårlig økonomi for foreningen, slik at f.eks. møtemat med videre ble gjort på dugnad av styret og noen av medlemmene. Medlemsantallet i Østfold begynte med ca. 10 og har senere steget jevnt og trutt til ca. 350 medlemmer. Foreningen etablerte ganske raskt en besøkstjeneste med Bjørg som besøksleder. Nyopererte fikk besøk både på sykehuset og i hjemmet av foreningsmedlemmer som gjorde dette på frivillig og ubetalt basis. Også hjelpepleierskolen som etter hvert ble helse og sosialfag i den videregående skolen fikk jevnlig besøk av besøksgjengen fra NORILCO.
En hektisk karriere
Det varte ikke lenge før Bjørg (nå Tandberg) måtte ta på seg ledervervet. Dette vervet har hun skjøttet i minst 30 av de snart 50 årene foreningen har eksistert. De årene hun ikke har vært leder, har hun hatt andre verv som sekretær, kasserer eller styremedlem. Hennes innsats for de stomiopererte har ikke gått upåaktet hen. Østfoldavdelingen fremmet derfor overfor Kongen at hun var en verdig mottaker av en fortjenestemedalje for sin innsats. Våren 2012 ble hun derfor på et medlemsmøte i Fredrikstad overrakt Kongens fortjenestemedalje i sølv av Fredrikstads ordfører og fikk stor applaus fra medlemmene. Samme høst reiste hun sammen med nåværende foreningsleder Liv Jorunn Skjelfoss til slottet og fikk en audiens sammen med en del andre medaljemottakere. Dette var en flott opplevelse.
Tilbake til det begivenhetsrike året 1972: Da fikk Bjørgs yrkeskarriere er omdreining. Hun ble ansatt som rektor ved det som den gang het Hjelpepleierskolen som ble drevet i regi av sykehuset. I 1982 ble denne utdanningen underlagt de videregående skolene og ble kalt Helse- og sosialfag. Bjørg fulgte med «på lasset» og var leder for dette fagområdet på Glemmens videregående fram til hun valgte å pensjonere seg i 2005. Det var nok ikke mye tid til overs når man hadde lederstilling både på jobb og i en pasientorganisasjon.
Den 24. oktober i fjor ble nok en merkedag i Bjørgs liv. På det digitale representantskapsmøtet høsten 2020 holdt hovedstyrets leder Jane Halvorsen en innledning, der hun refererte til et styrevedtak der Per Torstein Jahnsen fra Agder og Bjørg Tandberg fra Østfold var blitt utnevnt til æresmedlemmer. Dette kom helt uventet for Bjørg som var delegat sammen med leder Liv og undertegnede. Vi som var sammen med henne skjønte at denne utmerkelsen ble tatt vel imot. Det var en fin opplevelse å få være sammen med Bjørg i en slik stund. Men det var jo ganske trist at koronasituasjonen førte til at overrekkelsen ikke kunne skje på et fysisk møte med alle delegatene til stede.
Et rikere liv med stomi
«Journalisten» går inn for landing. Hva mener Bjørg om dagens situasjon vedrørende
NORILCOs betydning for medlemmene? Til dette er svaret at NORILCO har hatt en uvurderlig betydning i forbindelse med stomiutstyr på blåreseptordningen. Videre er likepersontjenesten (tidligere besøkstjenesten) fortsatt like viktig. Dialog mellom likepersoner og nyopererte kan ikke erstattes med informasjonsmateriell. Når det gjelder informasjon, mener Bjørg at vi med dagens teknologi må være aktive på digitale plattformer slik at medlemmene til enhver tid finner aktuell informasjon på NORILCOs nettsteder både sentralt og lokalt. Ellers er medlemsmøter fortsatt en viktig sosial møteplass, når vi igjen får lov til dette. Men vi burde kanskje igjen prøve å avholde disse litt rundt omkring i gamle Østfold?
Bjørg avslutter med at livet med stomi kanskje har ledet til et rikere liv enn hun ellers ville hatt. Hun synes arbeidet med NORILCO har gitt henne svært mange fine opplevelser hun ikke ville vært foruten. Bjørg er glad i å møte mennesker. Dette har sikkert også medført at hun er inne i sin andre periode som leder av menighetsrådet. Og så var det hennes kjære hobby med hagearbeid da. Resultatet står etter skribentens mening til terningkast 6. Tusen takk for to hyggelige timer hos Bjørg!