Kreft som rammer endetarm eller nedre del av tykktarm, er den vanligste årsaken til utlagt tarm. Andre årsaker til kolostomi kan være svulster, betennelse, innsnevringer, ikke-fungerende lukkemuskel, og medfødte misdannelser. I dag gjøres inngrepet mest skånsomt gjennom laparoskopi. Hvis tarmen kan gjenoppta sin normale funksjon og lukkemuskelen fun-gerer kan stomien være midlertidig. Dette gjøres ofte i forbindelse med preoperativ stråling. Tarmen blir lagt tilbake om lukkemuskelen er intakt. Ulike former for kolostomier anlegges med en eller to åpninger, og plasseres ut fra stomiens hensikt og hvilken del av tarmen som er syk.
Sigmoideostomi
Sigmoidestomi er den vanligste formen for kolostomi og utføres hos 15–30 % av pasienter med endetarms- kreft.
Sigmoideostomier er lette å stelle, avføringen er vanligvis fast i konsi- stensen og huden rundt irriteres lite. Denne formen anlegges permanent hvis hele endetarmen og lukkemusk- elen blir fjernet. Ved en midlertidig avlastning der lukkemuskelen er intakt, kan tarmen legges tilbake.
Når det meste av tykktarmen er intakt vil væske suges opp og en-zymer nøytraliseres omtrent som før. Avføringen er ofte tyntflytende og inneholder litt blod de første dagene etter operasjonen. Etter 1-2 uker vil den være som normalt. Hadde man regelmessig avføringsmønster før operasjonen, vil tarmen fortsette å tømme seg etter lignende mønster. Stomiposene er utstyrt med kullfilter slik at gassene som dannes kommer ut gjennom stomien med de vante luktene og lydene.
Transversostomi
Transversostomi er kolostomi anlagt på den tverrgående delen av tykk- tarmen. Tarmen trekkes ut, og sys slik at stomien får to åpninger ved siden av hverandre. Det plasseres en plast- eller glasstav under stomien for å holde den på plass til den er grodd, som fjernes etter 7–10 dager. Transversostomier plasseres høyt på magen, er store og derfor ofte vanskelige å stelle. Teknikken brukes sjeldnere enn tidligere og er oftest brukt som midlertidig avlastning.