Behandling og oppfølging

Jeg har fått påvist tarmkreft. Hva nå?

Denne filmen er laget for deg som akkurat har fått påvist tarmkreft. Her får du råd, informasjon og erfaringer fra andre som har stått i samme situasjon – og tips til hvordan du kan møte det som kommer.

Legebesøk og undersøkelser

Forbered gjerne spørsmål før legebesøk og undersøkelser. Helsepersonell er eksperter på sykdom og behandling, men du er eksperten på deg selv og dine behov. Det kan være nyttig å ta med en pårørende eller venn som støtte og som kan hjelpe deg med å huske informasjon. Ikke vær redd for å spørre dersom det er noe du ikke forstår. Be om forklaringer til du føler deg trygg på informasjonen du får.

På sykehus

Les innkallinger og informasjon fra sykehuset nøye. Helsepersonell vil fortelle deg om det du skal gjennom, og du må spørre hvis noe er uklart. Det kan være lurt å ha med en notatbok eller bruke mobilen til å skrive ned spørsmål, informasjon og tanker underveis.

Ventetid

Flere beskriver ventetid som den verste delen av behandlingen. Tanker om de verst mulige scenarioene kan dukke opp, og fantasien kan ofte være verre enn virkeligheten. Usikkerheten rundt når man skal få behandling kan være svært belastende. Generelt kan ventetid føre til bekymring og stress, spesielt hvis man opplever smerte eller forverring av symptomer mens man venter.

Det finnes mange strategier du kan bruke for å redusere stress og bekymringer. Det kan hjelpe å fokusere på det du kan kontrollere, opprettholde daglige rutiner og gjøre aktiviteter som gir deg glede og mestring. Det kan gi en følelse av normalitet og kontroll i en sårbar situasjon.

Snakk med noen om dine tanker, følelser og bekymringer. Du kan også ringe ulike hjelpetelefoner hvor du kan snakke med profesjonelle.

Pakkeforløp for kreft

Et pakkeforløp er et nasjonalt standardisert utrednings og behandlingsforløp som skal sikre at du får den riktige behandlingen på kortest mulig tid. Det finnes lovmessige frister for når utredning og behandling bør starte.

Pakkeforløpet for tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no).

I starten av et pakkeforløp vil du få oppnevnt en forløpskoordinator som hjelper deg med å få oversikt over utrednings og behandlingsforløpet.

Forløpskoordinatorene er viktige kontaktpunkt gjennom hele prosessen. De vil vanligvis være ansatt på ditt sykehus og vil kontakte deg med informasjon om en din utredning tidlig i prosessen. Du vil også få kontaktinformasjon til koordinatorkontoret og kan ta kontakt ved spørsmål.

Du skal også få en kontaktlege som er ansvarlig for behandlingen din. Denne legen kan imidlertid endre seg over tid, men du skal alltid ha en fast kontaktlege som følger deg gjennom hele prosessen.

I denne videoen får du oversikt over pakkeforløpet for tarmkreft, og hvordan behandlingen organiseres.

Behandling

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil (mutasjoner), pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggssykdommer.

Dersom svulsten ikke kan opereres, kan det være aktuelt med strålebehandling og/eller cellegift.

Hvilke behandlingsvalg har man ved tarmkreft?

Etter at du har vært gjennom utredningsforløpet og fått diagnosen tarmkreft, samles et team av spesialister i et multidisiplinært teammøte, også kalt MDT-møte. Der diskuterer de en behandlingsplan som er spesifikt tilpasset deg.

MDT-teamet består av kirurger, onkologer, altså kreftleger, radiologer, patologer, indremedisinere og spesialsykepleiere. Sammen vurderer de den beste behandlingen for deg basert på din helsetilstand og kreftens egenskaper.

Behandlingsalternativene kan inkludere én eller flere av følgende behandlinger:

• Endoskopi eller mikrokirurgi, som er en innvendig fjerning av svulsten uten at man fjerner noe tarm.
• Kirurgi, som er en fjerning av tarmdelen der svulsten sitter og nærliggende lymfeknuter, eller fjerning av visse typer spredningssvulster.
• Strålebehandling, som er bruk av høyenergistråler for å drepe kreftceller.
• Cellegift, som er et medikament som dreper kreftceller.
• Målrettet terapi, som er moderne medikamenter som hemmer kreftceller i å dele seg.
• Immunterapi, som er medikamenter som aktiverer immunsystemet til å drepe kreftceller.

Valget av behandling avhenger av flere faktorer. Det innbefatter svulstens plassering, altså nøyaktig hvor svulsten sitter i tarmen eller endetarmen. De genetiske variantene av kreften, det vil si hvilken type kreft det er. Stadiet av kreften, altså om kreften er begrenset til slimhinnen, tarmveggen eller har spredt seg til andre organer. Din generelle helse, som omfatter alder, andre sykdommer og din fysiske form. Personlige preferanser, altså dine egne ønsker og verdier, spiller også en viktig rolle for behandlingen.

I hovedsak skiller vi mellom tre målsettinger som styrer valg av behandling:

• Kurativ behandling, som betyr at vi fjerner kreftsykdommen fullstendig med mål om å kurere pasienten. Det er lettest å oppnå når kreften er i et tidlig stadium ved diagnosen.
• Ikke-kurativ behandling har som mål å forlenge levetiden, redusere symptomer av spredningen og bedre livskvaliteten når kreftsykdommen ikke kan fjernes fullstendig. Det betyr også at pasienten dessverre ikke kan bli frisk, altså ikke kan bli kvitt kreftsykdommen.

Både kurativ og ikke-kurativ behandling retter seg direkte mot kreftsykdommen.

• Palliativ behandling, er andre typer medisinske og ikke-medisinske tiltak som har som mål å lindre symptomer og gjøre hverdagen lettere.

All kreftbehandling innebærer en risiko for bivirkninger og komplikasjoner. De aller fleste tåler imidlertid behandlingen godt. Før hver behandling vil de vurdere din individuelle komplikasjonsrisiko. Det er forskjellige ting de vurderer, blant annet din generelle helsestatus, om du røyker, hvilke tilleggssykdommer du har og din fysiske form.

For å få en god behandlingsopplevelse er det viktig at du søker dialog med behandleren din, sykepleierne og annet fagpersonell. Spør om det er noe du ikke har forstått. Det er ikke alltid åpenbart for fagpersonell hvilke spørsmål du sitter igjen med.

Skriv gjerne en liste før møtet med kirurgen eller kreftlegen, der du skriver opp spørsmålene dine, og ta gjerne med deg en pårørende til samtalen. Om du er usikker på om du trenger stomi, kan du be om en samtale med en stomisykepleier.

Det er også vesentlig at du snakker med behandleren din om ting du opplever etter en operasjon eller annen behandling. Det kan være problemer med avføringen, vannlatningen, seksualfunksjonen eller andre plager. Det finnes mange tiltak som kan bedre slike utfordringer, så lenge helsepersonell vet om dem.

Prehabilitering

Prehabilitering er et konsept som innebærer at man bruker tiden før behandlingen til å få deg i best mulig form til å tåle behandlingsforløpet. Målet er å styrke både kropp og sinn før behandlingen starter, slik at pasienten kan håndtere behandlingen bedre og komme seg raskere etterpå. Det er ulike ting man kan gjøre her.

• Psykologisk støtte betyr at du kan få hjelp til å håndtere stress og angst før behandlingen.
• Fysisk trening er øvelser for å styrke kroppen og forbedre kondisjonen. Dette kan bidra til raskere restitusjon etter behandlingen.
• Råd om ernæring og kosthold for å sikre at du er i best mulig form før behandlingen.
• Røykeslutt hvis du røyker. Røyking er en viktig risikofaktor for forskjellige komplikasjoner.

Prehabilitering som helhet kan bidra til å redusere komplikasjoner, forkorte sykehusoppholdet og forbedre din generelle helse og velvære før, under og etter behandlingen.

Kliniske studier

I den norske spesialisthelsetjenesten ønsker vi å tilby så mange kreftpasienter som mulig deltakelse i kliniske studier. Dette er forskningsprosjekter som tester nye behandlingsmetoder for å skaffe dokumentasjon på effekten av disse. Det vil ofte gi studiedeltakerne, altså pasientene, en ekstra behandlingsmulighet i tillegg til standardbehandlingen.

Studiedeltakelse er frivillig og kan gi tilgang til nye behandlinger som ennå ikke er allment tilgjengelige.

I denne filmen får du informasjon om hvilke behandlingsmuligheter som fins for tarmkreft. Hvordan behandlingen planlegges, hvorfor én behandling velges fremfor en annen, og hvilke faktorer som er viktige i denne prosessen.

Kirurgi

Kirurgi av kreft i tykktarm og endetarm kan utføres enten ved tradisjonell operasjon, eller ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Hvilken metode som velges bestemmes utfra svulstens størrelse og beliggenhet.

Ved operasjon av kreft i tykktarm

Fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi (utlagt tarm) unngås.

Kirurgi ved tykktarmskreft

Hva innebærer kirurgi ved tykktarmskreft – og hva kan du forvente? I denne filmen får du en grundig innføring i hvordan kirurgi brukes for å behandle tykktarmskreft. Ulike operasjonsmetoder, forberedelser før kirurgi, hva som skjer under inngrepet, og hvordan tiden etter operasjonen kan bli.

Ved operasjon av kreft i endetarmen

Fjernes hele eller store deler av endetarmen. I tillegg fjernes omkringliggende lymfeknuter og fettvev.

For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en midlertidig stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose. Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien kan pasienten ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved å tilpasse kostholdet. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i det nederste område av endetarmen, slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles neoadjuvant eller adjuvant behandling. Neoadjuvant betyr behandling før operasjonen, og adjuvant betyr behandling etter operasjonen.

Kirurgi ved endetarmskreft

Denne filmen forklarer hva som skjer ved kirurgi for endetarmskreft. Hvordan endetarmskreft behandles med kirurgi, og hva kan du som pasient kan forvente gjennom forløpet.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Etter operasjon for tykktarmkreft får en del pasienter cellegift.

Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig i 3 – 6 måneder. Enkelte ganger kan det være nok med 3 måneder. Dette tilbys først og fremst de under 75 år, mens det gjøres individuell vurdering av pasienter over 75 år. Cellegift er en behandling som krever at en ikke har for mange andre sykdommer og at nyrer, lever og hjerte fungerer så godt at cellegift kan gis.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).

Medisinsk behandling av tarmkreft. Cellegift, målrettet behandling og immunterapi

I denne filmen forklares cellegiftbehandling, målrettet terapi og immunterapi som behandlingsalternativ for tarmkreft. Hvordan behandlingene fungerer, når de vurderes, hvordan behandlingen foregår og bivirkninger som kan oppstå.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes i tillegg til operasjon for endetarmskreft for å redusere svulstens størrelse før operasjon og redusere risikoen for tilbakefall. I tilfeller der svulsten ikke kan fjernes med kirurgi kan strålebehandling gis for å begrense vekst av svulsten.

Strålebehandling gis ofte i kombinasjon med cellegift. Cellegiften forsterker effekten av strålebehandling.

Strålebehandling kan også brukes hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.