Hva er tarmkreft?
Tarmkreft er den nest vanligste kreftformen i Norge. Hvert år får ca. 4 800 personer diagnosen. Denne filmen forklarer hva tarmkreft er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan sykdommen utvikler seg, og hvorfor screening er en viktig del av tidlig oppdagelse og forebygging.
Symptomer på tarmkreft
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
- Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.
- Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass og kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.
- Luft i tarmen og en følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.
- Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus).
- Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.
- Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.
- Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd inn i tarmen over tid.
Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger. Området svulsten befinner seg i kan også være ømt, og selve svulsten kan noen ganger kjennes.
Undersøkelse og diagnose
Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:
- Klinisk undersøkelse hvor endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.
- Blodprøver tas for å sjekke tumormarkører som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. CEA er en slik markør. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.
- Rektoskopi (nhi.no) og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.
- CT og MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.
Forberedelse til legetimen
For å få mest mulig ut av møtet med legen, kan det være lurt å forberede seg litt på forhånd:
- Tenk gjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. Hva er viktigst for deg å få svar på?
- Skriv ned spørsmålene dine på forhånd. Det kan være lett å glemme ting i løpet av samtalen.
- Ta gjerne med en pårørende eller venn. To par ører husker ofte mer enn ett, og det kan være godt med støtte.
- Oppsummer samtalen før du går. Gjenta gjerne det dere har blitt enige om, slik at eventuelle misforståelser kan rettes opp med én gang.
- Snakk med noen etterpå. Det kan hjelpe å dele inntrykk og få hjelp til å huske det som ble sagt.
Helsepersonell som hjelper deg gjennom kreftbehandlingen
I denne filmen får du høre om hvilke helsepersonell og tjenester som finnes for å støtte deg gjennom hele kreftforløpet – fra diagnose til behandling og rehabilitering.