Dette er spørsmål som kan dukke opp når man har fått diagnosen kreft. Ventetiden frem til oppstart av behandlingen kan være en belastning, samtidig som at både sykdommen og bivirkninger av behandling kan påvirke matlysten, smaken og fordøyelsen. Det florerer av kostholdsråd. De fleste er klar over at det er viktig å spise sunt og variert, og å være i fysisk aktivitet, men hva som er bra å spise ved sykdom er ikke like lett å vite.
Noe av det viktigste man kan bidra med selv for best mulig effekt av og toleranse for behandlingen er å tilstrebe nok næring til å opprettholde vekt og bremse tap av muskelmasse. Under behandling er man mer utsatt for muskelnedbrytning enn ellers og man har et økt behov for proteiner. Hvis kroppen ikke får tilført nok kalorier/energi og proteiner, hentes dette ut fra det som er lagret i kroppen, blant annet musklene. Det vil gå utover muskelmassen, muskelstyrken og robustheten din, og du vil føle deg svekket. Videre kan det gå på bekostning av kroppens livsviktige funksjoner som immunforsvar, blodsirkulasjon og hjernen, og det kan potensielt føre til at behandlingen må avbrytes. Nok næring bidrar altså til at du føler deg bra, tolererer behandlingen og til at du kommer deg raskere i etterkant.
Det som er sunt å spise avhenger av situasjonen du befinner deg i. Dersom du klarer å spise som vanlig og ikke strever med å spise nok, gjelder nasjonale kostråd for deg som for alle andre, med fokus på økt proteininntak. Det er ikke noe spesielt du anbefales å unngå eller kutte ned på.
Tips ved dårlig matlyst, bivirkninger og vektnedgang
Hvis du derimot opplever dårlig matlyst eller andre bivirkninger og plager som fører til at du går nedover i vekt, bør du gjøre noen enkle grep. Her er noen tips:
- Energi- og næringstett mat er mat som naturlig er rik på energi og protein, eller at man tilsetter dette ved å berike maten. Gjennom dette kan du klare å innta nok til tross for at du spiser mindre porsjoner.
- Eksempler på mat med mye energi: Avocado, planteoljer, mandler, nøtter, frø, tørket frukt, fet fisk, majones, smør, helfete meieriprodukter, peanøttsmør, sjokolade, marsipan og desserter.
- Eksempler på mat med mye protein: Egg, fisk og skalldyr, kylling og kjøtt, ost, melk, cottage cheese, yoghurt, kesam, nøtter og belgvekster.
- Ved å tilsette 1 spiseskje nøytral olje i en yoghurt, beriker du yoghurten og tilfører kroppen dobbelt så mye energi uten at det påvirker volum du må spise eller smaken. Bruk majones, pesto, creme fraiche, fløte, remulade, rømme, smør på samme måte for å berike all type mat.
- I en oppskrift kan du bytte ut halvparten av vannet eller melken med fløte.
- Supper kan enkelt berikes med 1-2 ss ekstra fløte eller olje når den serveres.
- Poteter og grønnsaker kan toppes med smeltet smør eller moses og tilsettes fløte.
- Bruk gjerne malte nøtter eller mandler i maten, på toppen av grøten eller yoghurten.
- Du kan også få energi gjennom det du drikker. Unngå lettvarianter og bytt ut vannet med smoothie, juice, saft, drikkeyoghurt, melk, sjokolademelk el.
- Er du sjelden sulten? Kroppen sender mindre sultsignaler når man er syk selv om man har behov for påfyll. Se på klokken og prøv å få i deg noe omtrent hver tredje time. Det kan være lettere å spise lite og ofte. Husk at litt mat er bedre enn ingen mat.
- Ha snacks/småretter lett tilgjengelig slik at du kan spise når du føler for det. Ostebiter, tørket frukt, nøtter, kjeks, salte pinner, wienerbrød og sjokolademelk er gode alternativer.
- Spis noe rett før du legger deg og så fort du har stått opp om morgenen. Slik unngår du at kroppen begynner å bryte ned musklene for å hente ut energi.
- Det er lurt å velge den maten som frister og som du klarer å få i deg fremfor den maten som du tenker at er mest sunn. Da er sjansen større for at du faktisk får i deg energien (det vil si kalorier) kroppen trenger. Når matlysten er tilbake kan du vende tilbake til vanlig sunn mat.
- Hvis du er kvalm og uvell, er det lurt å unngå favorittretten, slik at den fortsatt frister når du blir frisk igjen.
- Kald eller romtemperert mat kan virke mer appetittvekkende enn varm mat i perioder, særlig om matlukt oppleves plagsomt.
- Skap en hyggelig atmosfære rundt måltidet. Behagelig musikk, frisk luft og et hyggelig dekket bord kan være med på å skjerpe appetitten. Om du har mulighet, spis sammen med noen. Maten smaker ofte bedre i selskap med andre.
- Gå en tur. Fysisk aktivitet kan hjelpe til med å stimulere matlysten.
Kosttilskudd
Hvis du har påviste vitamin- eller mineralmangler eller har liten variasjon i kosten kan noen kosttilskudd være nødvendig, men som regel trenger man ikke dette. Noen kosttilskudd er anbefalt å unngå da det kan påvirke behandlingen negativt. Multivitamin er som regel helt trygt å bruke og kan være aktuelt for å sikre et grunnleggende behov. Omega 3 og/eller vitamin D kan mange ha nytte av, spesielt om man spiser fet fisk mindre enn 2-3 ganger per uke. Du bør ikke begynne med nye tilskudd uten videre og du bør uansett alltid ta opp med legen din hvis du bruker kosttilskudd.
Snakk med lege om kostholdet
Har du spørsmål eller bekymringer, eller opplever plager som gjør det vanskelig å spise, er det viktig at du snakker med legen din. Det kan være andre
årsaker til at du har gått ned i vekt på kort tid. Mange sliter med kvalme, diaré, forstoppelse, sår munn eller smaksforandringer. Her kan lege og klinisk ernæringsfysiolog være til hjelp. De rådene du får fra helsepersonell skal alltid være tilpasset deg, din helse og dine ønsker. Hvis det er behov for ernæringsprodukter eller medisiner for å stanse diaré kan legen veilede deg rundt dette. Det er dessuten mulig å søke Helfo om støtte til å få refundert utgifter til næringsmidler. Det er viktig å finne årsaken til at du har dårlig matlyst slik at det kan behandles.
Næringsdrikker er ekstra energi- og proteinrike drikker man kan benytte når inntaket av vanlig mat ikke strekker til. Produktene fås fra apoteket og kan brukes som supplement til mat og drikke eller som hovedkilde til næring. Legen kan søke refusjon fra Helfo og skrive dette på blå resept.
Ressurser
På Kreftforeningens nettsider finner du også gode råd for hva du kan gjøre selv i det daglige og du kan bestille brosjyre med oppskrifter og praktiske råd, se kreftforeningen.no
På de fleste Vardesenterne arrangeres det også ulike mat- og kostholdskurs og mulighet til samtale med klinisk ernæringsfysiolog. For mer informasjon, se vardesenteret.no