Dette er spørsmål mange stiller legen sin etter de har fått diagnosen kreft. Samtidig kan både venting på kreftbehandling og bivirkninger påvirke matlysten, smaken og fordøyelsen. Det florerer av kostholdsråd og de fleste er klar over at det er viktig å spise sunt og variert og være i fysisk aktivitet, men hva som er bra å spise ved sykdom er ikke like kjent. Hvis man er syk under behandling er det noen ekstra hensyn å ta.
Det som er sunt å spise avhenger av situasjonen du befinner deg i. Dersom du, til tross for at du har kreft, klarer å spise som du alltid har gjort og ikke går ned i vekt, da er sunn mat for deg akkurat som for alle andre.
Energi- og næringstett mat er viktig for å holde vekten
Hvis du har dårlig matlyst eller utfordringer med å spise like mye som før og opplever at du ufrivillig går ned i vekt kan det være sunt å gjøre noen endringer slik at du ikke går mer ned i vekt. Nok energi og næring kan bidra til at du føler deg bedre og opprettholder styrke og energi. Det kan også bidra til at du tåler behandlingen bedre og til at du kommer deg raskere etter behandlingen.
Den italienske legen Alessandro Laviano har forsket på ernæring og kreft. Laviano har forsket seg frem til at kostholdet til pasienter med kreft kan påvirke hvordan kroppen responderer på kreftbehandlingen. Man kan ikke kurere kreft med kalorier, men når kroppen ikke får nok næring går det utover hjerne og muskler. Det er spesielt muskelmassen Laviano mener det er vanskeligst å erstatte medisinsk da det tar lang tid å bygge muskler. For å opprettholde vekten anbefaler Laviano energi, proteiner og omega 3. Alt dette kan man få i seg gjennom kosten.
Her er noen tips til hvordan du enkelt kan tilsette maten mer næring:
- Ved å tilsette 1 spiseskje nøytral olje i en yoghurt, tilfører du kroppen dobbelt så mye energi. Dette kalles berikning av mat. Yoghurten smaker det samme, men verdien for kroppen din er dobbelt så stor.
- I en oppskrift kan du bytte ut halvparten av vannet eller melken med fløte.
- Supper er enkelt å berike med fløte eller olje.
- Mos de kokte grønnsakene og tilsett fløte.
- Alternativer til fløte og olje kan være smør, egg, creme fraiche, rømme og cottage cheese.
- Bruk gjerne malte nøtter eller mandler i maten.
- Det er mye energi i drikke. Unngå lettvarianter og bytt ut vannet med energirike drikker som smoothie, juice, drikkeyoughurt og melk.
Orker du lite eller går ned i vekt, er det lurt å velge matvarer som er naturlig rike på energi og protein.
Matvarer med høyt innhold av energi
Avocado, planteoljer, mandler, nøtter, frø og tørket frukt, fet fisk, helfete meieriprodukter, sjokolade, marsipan, kaloririke desserter og peanøttsmør.
Energitett mat er altså mat som i små porsjoner inneholder kalorier som er viktige for å holde vekten. Protein er også viktig både for å bevare muskler og opprettholde et godt immunforsvar.
Matvarer med høyt proteininnhold
Egg, meieriprodukter, fisk og skalldyr, ost, fjærkre og kjøtt, nøtter, belgvekster.
Tips til hvordan man kan holde vekten
- Er du sjelden sulten? Se på klokken og prøv å få i deg noe omtrent hver tredje time. Da «minner» du kroppen på at den trenger å spise.
- Blir du fort mett? Da kan det være lurt å spise lite og ofte. Små mellommåltider gir viktig påfyll. Husk at litt mat er bedre enn ingen mat. Juice, melk og annen drikke med energi kan også bidra til at du får i deg litt mer.
- Spis mer når du er sulten.
- Frister ikke favorittmaten? Det er lurt å unngå favorittretten om du er kvalm og uvel, slik at den fortsatt frister når du blir frisk igjen.
- Spis noe rett før du legger deg og så fort du har stått opp om morgenen. Slik unngår du at kroppen er utenmat i altfor lang tid.
- Ha snacks/småretter lett tilgjengelig slik at du kan spise når du føler for det. Ost, iskrem, tørket frukt, nøtter, peanøttsmør, kjeks, muffins, cottage cheese og sjokolademelk er gode alternativer. Ikke vær bekymret for mye fett. Når matlysten er tilbake kan du vende tilbake til vanlig sunn mat.
- Frister kald mat? Kald eller romtemperert mat kan virke mer appetittvekkende i perioder, særlig om matlukt oppleves plagsomt.
- Skap en hyggelig atmosfære rundt måltidet. Behagelig musikk, frisk luft, et hyggelig dekket bord kan være med på å skjerpe appetitten. Om du har mulighet, så spis sammen med noen. Maten smaker ofte bedre i selskap med andre.
- Gå en tur. Fysisk aktivitet kan hjelpe til med å stimulere matlysten.
Snakk alltid med lege før du endrer kostholdet
Har du spørsmål eller bekymringer, eller opplever plager som gjør det vanskelig å spise, er det viktig at du snakker med legen din. Det kan være andre
årsaker til at du har gått ned i vekt på kort tid. Mange sliter med kvalme, diaré, forstoppelse, sår munn eller smaksforandringer. Her kan lege og klinisk ernæringsfysiolog være til hjelp. De rådene du får fra helsepersonell skal alltid være tilpasset deg, din helse og dine ønsker. Hvis det er behov for ernæringsprodukter eller medisiner for å stanse diaré kan legen veilede deg rundt dette. Det er dessuten mulig å søke Helfo om støtte til å få refundert utgifter til næringsmidler. Det er viktig å finne årsaken til at du har dårlig matlyst slik at det kan behandles.
Ressurser
På Kreftforeningens nettsider finner du også gode råd for hva du kan gjøre selv i det daglige og du kan bestille brosjyre med oppskrifter og praktiske råd, se kreftforeningen.no
På de fleste Vardesenterne arrangeres det også ulike mat- og kostholdskurs og mulighet til samtale med klinisk ernæringsfysiolog. For mer informasjon, se vardesenteret.no