Sykepenger
Dersom du må være borte fra jobb på grunn av sykdom, kan du ha rett på sykepenger. For å få sykepenger må du ha en sykemelding fra lege, men det er NAV som avgjør om sykemeldingen gir deg rett på sykepenger. Som regel får du det samme i sykepenger som din arbeidsinntekt. Du får likevel ikke mer enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette tilsvarer en sum på 744 168 kroner i året.
Du kan få sykepenger inntil 52 uker. Det gjelder også hvis du har vært delvis sykemeldt. For å tjene opp retten til sykepenger på nytt må du jobbe fulltid i stillingsprosenten du hadde før du ble syk sammenhengende i 26 uker.
Hvis du fortsatt er syk etter ett år, kan du ha rett til å få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Du må i så fall søke om arbeidsavklaringspenger i god tid før sykepengene utløper.
Les mer på NAV sine egne nettside her
Arbeidsavklaringspenger
Dersom du ikke har rett til sykepenger, eller har brukt opp sykepengerettighetene dine og fortsatt er syk, kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom har behov for hjelp fra NAV. I løpet av perioden du mottar AAP er målet at du sammen med NAV skal avklare mulighetene dine for å beholde, eller komme i arbeid.
Du kan som hovedregel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med i inntil to år. Dersom du ikke har rett på forlengelse, kan du søke om en ny periode med AAP.
Hva du vil få i AAP beregnes som hovedregel av inntekten du hadde i årene før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. AAP-utbetalingen er 66 prosent av det du tjente før du ble syk, men bare opptil et visst beløp. Dette beløpet er seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det betyr at du ikke kan få mer enn 491 151 kroner per år.
Du kan jobbe mens du mottar AAP, men du får mindre utbetalt i AAP jo mer du jobber. Jobber du mer enn 60 prosent, vil du som hovedregel ikke få utbetalt AAP.
Du får ikke automatisk innvilget AAP når sykepengene går ut. Det er derfor viktig at du søker om AAP i god tid.
Les mer om AAP på NAV sine egne nettsider her
Uføretrygd
Hvis du har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, kan du ha krav på uføretrygd fra NAV. For å få uføretrygd, må du som hovedregel ha minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne, og ha forsøkt all relevant behandling og arbeidsrettede tiltak.
Hva du får i uføretrygd er avhengig av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Du får 66 prosent av denne summen. Det er kun årlig inntekt opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp som tas med i beregningen. Dette tilsvarer 744 168 kroner. Resten av inntekten over denne summen tas ikke med i beregningen.
Før du søker om uføretrygd, må du ha fått avklart med NAV at du ikke kan være i arbeid. På NAV-kontoret kan du få den veiledningen du trenger for å søke.
Les mer om uføretrygd på NAV sine egne nettsider her
Grunnstønad
Grunnstønad er pengestøtte til ekstrautgifter når du eller barnet ditt har en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Dessverre opplever NORILCO at det er få som får tilgang til denne stønaden. For personer med stomi er det noen som sliter med lekkasjer som kan ødelegge klær og sengeklær. Dette er ikke omfattet av denne ordningen.
Du kan lese mer om grunnstønad på NAV sine sider.
Hjelpestønad
Du kan få hjelpestønad hvis du eller barnet ditt har behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom eller annen helsesituasjon. Dette kan for eksempel være hjelp til personlig stell og i spisesituasjoner. Hjelpebehovet kan også være stimulering, opplæring og trening.
Pleien må utføres av privatpersoner, som for eksempel ektefelle, barn eller venner.
Hjelpestønad gis etter en fast sats (nav.no). Utgiftene må minimum tilsvare sats 1 som er ment å dekke 2-2,5 timer privat hjelp per uke