Tekst: Evelyn Grøttveit
Pasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet er godt kjent med at mange innbyggere må vente for lenge før de får behandling. Det er et mål at befolkningen skal ha rask tilgang til helsehjelp. Likevel har ventetidene økt jevnt siden 2017, mye som følge av etterslepet etter pandemien. Det jobbes på flere nivå for å snu utviklingen og korte ned ventetidene. I flere tilfeller hvor det er lange ventetider har det oppstått fristbrudd uten at du selv er klar over det.
Hva er et fristbrudd, når oppstår et fristbrudd og hva er ikke et fristbrudd?
Selve begrepet fristbrudd oppleves vanskelig å forstå, ikke bare for pasienter og brukere, men også for de som jobber i helsetjenestene.
Kort fortalt er det fristbrudd hvis du ikke får nødvendig behandling innen den fristen sykehuset har satt.
Når du har fått en henvisning fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten, har spesialisthelsetjenesten ti virkedager på seg til å vurdere om du har rett til behandling eller ikke. Det regnes likevel ikke som fristbrudd dersom spesialisthelsetjenesten ikke klarer å svare deg innen ti virkedager. Får du ikke svar i løpet av ti virkedager, kan det være lurt å sjekke med behandlingsstedet om de har mottatt henvisningen, og etterlyse respons.
Hvis sykehuset har vurdert at du har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal du få et brev hvor det står en dato for når hjelpen senest skal bli gitt. Denne datoen kalles for en juridisk frist. I brevet skal du også få oppgitt et tidspunkt for time, dette tidspunktet er som regel en stund før den juridiske fristen. Sykehuset kan endre dette tidspunktet underveis, men ikke etter den juridiske fristen som er bindende.
Eksempel på fristbrudd: Du har blitt henvist til sykehuset og fått brev fra dem om time ved øre-nese-hals avdelingen 20. mars 2024. Det står videre i brevet at du senest skal få behandling innen 31. august. 2024. På hvilket tidspunkt er det fristbrudd i den aktuelle saken? Fra 1. september 2024 foreligger det et fristbrudd da sykehuset ikke har klart å gjennomføre timen innen den juridiske fristen.
Eksempel der det ikke er fristbrudd: Du var til første time ved øre-nese-hals avdelingen 20. mars 2024. Det ble i timen vurdert at du trenger en operasjon av bihulene. Du får et nytt brev om at dato for operasjon er 30. september 2024. Like før operasjonen får du beskjed om at operasjonen blir utsatt og du får heller ingen informasjon om nytt operasjonstidspunkt. I dette tilfellet er det ikke fristbrudd da operasjonsdatoen ikke er en juridisk bindende frist. Du har fått oppstart av helsehjelpen 20. mars 2024 som var innen den juridisk bindende fristen som var 31. august 2024. Det er bare den juridiske fristen som utløser fristbrudd. Selv om det ikke er fristbrudd i dette eksempelet kan du uansett klage til sykehuset eller Statsforvalteren på lang ventetid og få en vurdering på om dette er forsvarlig.
Ventetid
Ventetiden når du har fått rett til behandling vil variere. Vurderingen skal være gjort på medisinsk grunnlag, og følge faglige retningslinjer og forskrift for prioritering. De som trenger helsehjelp mest, skal komme først i køen. Ventetiden kan ikke begrunnes med for eksempel mangel på ressurser ved sykehuset. Ved ufarlige problemer kan litt ventetid noen ganger være fornuftig, men generelt er det et mål at ventetidene ikke skal være for lange. Dersom helsetilstanden forverres i ventetiden, kan fastlegen ta kontakt med sykehuset, som da skal vurdere om de må fremskynde timen på grunn av nye opplysninger.
Når fristbruddet inntreffer
I det sykehuset ikke klarer å tilby helsehjelp innen den juridiske fristen, er dette som nevnt et fristbrudd. Et fristbrudd utløser en rekke rettigheter.
Sykehuset har plikt til å melde fra til Helfo om at de ikke har klart å tilby helsehjelp innen fristen. Dersom du ikke har blitt kontaktet av Helfo i etterkant av den juridiske fristen, kan du ta kontakt med sykehuset for å spørre om de har meldt inn fristbruddet. Hvis de ikke har meldt fra, kan du be om at dette gjøres.
Når sykehuset har meldt fra om fristbruddet til Helfo, skal Helfo forsøke å finne et behandlingstilbud et annet sted gjennom sine avtaler. Du kan ikke velge det nye behandlingsstedet selv, det finner Helfo til deg. Det nye behandlingsstedet vil ta kontakt med deg for å avtale tidspunkt for oppstart av helsehjelp. Du velger selv om du ønsker å takke ja til tilbudet fra Helfo, eller om du ønsker å fortsette å stå på venteliste hos sykehuset du opprinnelig var henvist til.
Ved fristbrudd kan du også klage på at du ikke får oppfylt retten til nødvendig helsehjelp. Denne kan sendes digitalt fra Helsenorge til mange av sykehusene, eller via sikre løsninger som sykehusene bruker. I noen tilfeller klarer ikke Helfo å finne et behandlingssted, og da vil du beholde plassen på ventelisten ved sykehuset du opprinnelig er henvist til.
Hvem skal jeg spørre?
Du kan selv ta kontakt med Helfo på telefon 23327003, om du mener du har opplevd fristbrudd. Vær klar over at sykehuset må anerkjenne at det foreligger et fristbrudd. Helfo kan ikke gi deg et alternativt tilbud før sykehuset gjør dette. Ta gjerne kontakt med oss i Pasient- og brukerombudet for råd og veiledning i prosessen, www.pasientogbrukerombudet.no