Gå til hovedinnhold

Rettigheter ved en kreftdiagnose

kreftregisteret_size-large
Rettigheter ved en kreftdiagnose
Her kan du lese om rettigheter du har når du har fått en kreftdiagnose.

Denne informasjonen er hentet fra Kreftforeningen
Lurer du på noe om stomi vil du finne det på disse sidene

Pakkeforløp

Som pasient har du flere rettigheter når det gjelder hvor lenge du skal vente for å få behandling og hvem som skal behandle deg. Du som pasient skal inn i et pakkeforløp hvor helsemyndighetene har satt frister for når du skal få svar på henvisningen og ventetider for utredning og oppstart av behandling. I denne linken kan du lese detaljert informasjon om pakkeforløp for tykk og endetarmskreft på Helsedirektoiratets nettside.

Forløpskoordinator

Alle sykehus som utreder og behandler kreft har egne forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren skal sørge for kontinuitet i hele pakkeforløpet, og har blant annet ansvar for å sette opp dine timeavtaler på sykehuset.

Du kan kontakte forløpskoordinator om praktiske spørsmål rundt ditt pakkeforløp, svar på henvisning, forløpstider og timeavtaler.

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft

Dersom du har fått påvist kreftsykdom eller har fått tilbakefall, får du tillegg til Pakkeforløp for kreft (standardiserte pasientforløp på sykehus), tilbud om Pakkeforløp hjem.

Pakkeforløp hjem er et tilbud for alle pasienter med ny-diagnostisert kreftsykdom eller tilbakefall, både voksne og barn. Pakkeforløp hjem skal bidra til trygghet og forutsigbarhet for deg som pasient.

Rett til valg av behandlingssted

Hva har jeg rett til å velge?

Som pasient har du rett til å velge behandlingssted. Du kan velge mellom offentlige og private behandlingssteder som har avtale med de regionale helseforetakene (Helse Vest, Helse Midt-Norge, Helse Nord eller Helse Sør-Øst). I noen tilfeller kan du velge å motta behandling i utlandet.

Helsetilstanden din kan ha betydning for hvilket behandlingssted du kan velge.  

  • Du må velge et behandlingssted som kan gi deg det tilbudet spesialisthelsetjenesten har vurdert at du har behov for.   
  • Du kan ikke velge behandlingsstedbehandlingsnivå. Dette innebærer for eksempel at du ikke kan velge et universitetssykehus dersom du er henvist til eller får behandling på et lokalsykehus.  
  • Noen behandlingssteder kan ikke ta imot pasienter som behandles for flere diagnoser samtidig.  
  • Retten til å velge behandlingssted gjelder ikke når du trenger akutt behandling.​ 

Retten til å velge behandlingssted gjelder både for vurdering og behandling. Du kan også bytte behandlingssted mens du er i behandling.  

Få hjelp til å velge behandlingssted

På nettsiden Velg behandlings­sted (helsenorge.no) får du oversikt over behandlingssteder, behandlingstilbud og ventetider. Du kan også få råd og veiledning om behandlingstilbud, ventetider mm. fra en pasientrådgiver. Vi anbefaler at du kontakter din fastlege/behandlende lege for å drøfte valg av behandlingssted. 

Fastlege

Formålet med å ha en fastlege er å sikre at du får nødvendig helsehjelp og henvises videre til spesialist eller sykehus der det er nødvendig.

Dersom det er mistanke om kreft vil fastlegen henvise deg videre.

Hva kan du forvente av fastlegen?

Alle som er bosatt i Norge har rett til å ha en fastlege. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av folketrygden.

Fastlegeforskriften (lovdata.no) har bestemmelser om kvalitetskrav til tjenesten:

  • Pasienter skal få time så raskt som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager.
  • 80 prosent av telefonene til legekontorene skal normalt besvares innen to minutter.
  • Fastlegene skal kunne motta timebestilling elektronisk.
  • Fastlegene skal tilby hjemmebesøk om nødvendig. Dette kan være aktuelt når pasienter som trenger helsehjelp, ikke selv kan møte hos legen.
  • Legene skal kunne tilby forebyggende tiltak.

Hos fastlegen får du undersøkelser, kontroll og behandling. Fastlegen skal også henvise deg videre til sykehus eller spesialist dersom det er behov for dette. Fastlegen skal følge henvisningsveilederen (helsedirektoratet.no).

Fastlegen får alle relevante opplysninger om deg som pasient fra sykehuset og holder pasientjournalen din oppdatert med sykehistorie og oversikt over bruk av legemidler og lignende.

Fastlegen har ansvaret for deg som pasient og er et bindeledd mellom sykehuset og kommunen din. De kan også henvise videre til ulike hjelpeordninger i kommunen.

Stadig flere leger tilbyr digitale tjenester for å bestille time, e- konsultasjoner, fornye resepter og stille spørsmål. Kontakt fastlegen via helsenorge.no.

Hvordan kan jeg bytte fastlege?

Hovedregelen er at du kan bytte fastlege (helsenorge.no) inntil to ganger per kalenderår. Det er mulig å sette seg på venteliste hos en fastlege som ikke har ledig plass. Når fastlegen får ledig plass skjer byttet automatisk med virkning fra første dag i neste måned.

Dersom du har spørsmål om fastlegeordningen eller bytte av fastlege kan du ta kontakt med Helsenorge på telefon 23 32 70 00.

Hva skjer med pasientjournalen ved bytte av fastlege?

Din pasientjournal blir ikke automatisk overført til din nye fastlege, så du må selv be din tidligere fastlege eller legekontor overføre journalen. Det kan være at du må betale et mindre beløp for overføring. Beløpet kan ikke føres på egenandelskortet.

Hva koster det hos fastlegen?

Du betaler som oftest en egenandel (helsenorge.no) når du er hos legen. Denne egenandelen teller med til opptjening av frikort for egenandelstak 1 (helsenorge.no).

Noen grupper, blant annet de som er under 16 år er fritatt fra å betale egenandel. Når du har betalt egenandeler for 2460 kroner (2020) får du frikort og betaler ikke noe hos legen ut det aktuelle året. Legen kan likevel ta betalt for utgifter som ikke er godkjent egenandeler. Dette kan for eksempel være bandasjemateriell eller annet utstyr som er nødvendig for behandlingen din.

Noen undersøkelser som for eksempel svangerskapskontroller for gravide er gratis.

Private leger og legesentere som ikke er med i fastlegeordningen har ofte høyere priser enn fastlege med kommunal avtale. Dersom de ikke har refusjonsavtale med Helfo, teller heller ikke disse egenandelene med til opptjening av frikort. Dette innebærer at du må dekke alle utgiftene du har hos legen.

Du kan logge inn på helsenorge.no for å se oversikten over dine egenandeler, frikortvedtak og utbetalinger.

Fastlege når du er student

​Studenter og deres barn under 16 år kan benytte seg av fastleger som er tilknyttet helsetjenesten ved det universitetet og høyskolen de studerer.

Kontaktlege for alvorlig og langvarige syke

En kontaktlegen har et særlig ansvar for å følge deg opp under behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Pasienter som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten over en viss varighet, har rett til å få oppnevnt kontaktlege.

Det skal være en «lavere terskel» for at barn skal få kontaktlege. Det vil si at barn kan få kontaktlege for tilstander som blir ansett som mindre alvorlige for voksne.

Fra når i pasientforløpet gjelder retten til kontaktlege?

Retten til kontaktlege følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 a (lovdata.no). Ordningen gjelder normalt fra tidspunkt pasienten har fått diagnosen. Pasienter som er vurdert til å fylle vilkårene for rett til kontaktlege, skal informeres om dette og få tildelt kontaktlege så snart som mulig.

Veilederen for kontaktlege (pdf) er det presisert at i noen tilfeller må pasienten utredes i spesialisthelsetjenesten før det kan konstateres at pasientens tilstand er alvorlig. Dette gjelder for eksempel pasienter som er i et pakkeforløp for kreft, og som fortsatt er under utredning. Det betyr i praksis at for de fleste pasienter som utredes for en kreftdiagnose, først har rett på en kontaktlege når de har fått diagnosen.

Hva gjør kontaktlegen?

En kontaktlege har et særlig ansvar for deg, men du kan likevel møte flere leger underveis i forløpet/behandlingen. Som hovedregel skal det kun være én kontaktlege innen ett pasientforløp.

Oppgavene til kontaktlegen er blant annet å:

  • være din faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
  • være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg
  • holde seg informert om status i behandlingen din
  • bidra til at pasientforløpet går som planlagt
  • informere deg og pårørende

Kan du klage?

Du kan klage på at du ikke har fått kontaktlege. Klagen skal sendes til det sykehuset eller den institusjonen som har tatt avgjørelsen. Dersom sykehuset ikke endrer avgjørelsen, sendes saken til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).