Stomi

Det er ikke uvanlig å ha mange spørsmål når man skal få en stomi eller få et reservoar. Hva er stomi? Hvordan ser en stomi ut? Kan jeg leve normalt med en stomi?

Her har vi samlet litt informasjon, tips og råd til deg som skal få en stomi eller reservoar.

Spørsmålene du har er vi sikker på noen av våre likepersoner også har stilt seg selv. Ta gjerne kontakt med en av våre likepersoner om du har spørsmål til en som lever med en stomi eller reservoar.

Hva er en stomi?

Stomi betyr åpning eller munn. Når en stomi anlegges, opereres tarmen frem gjennom et hull i huden. Tarmen tømmer seg gjennom stomien istedenfor gjennom endetarmsåpningen (rumpehullet). En stomi er ikke omgitt av lukkemuskel slik som endetarmen, tarmtømmingen kan derfor ikke kontrolleres. Det er tarmbevegelsene som bestemmer når avføringen kommer ut gjennom en stomi.

Alltid stomi?

Noen får en stomi midlertidig mens andre får den permanent. En midlertidig stomi anlegges når det er nødvendig å avlaste deler av tarmen for en periode. Da vil det som regel være to stomiåpninger rett ved siden av hverandre. Avføringen kommer ut i den ene åpningen. Den andre åpningen (blindstomi) fører ned til den delen av tarmen som ikke er i bruk. Fra blindstomien kommer det ofte litt slim.

En permanent stomi har kun en åpning der avføringen kommer ut. Tarmen som er nedenfor stomien, lukkes i øvre ende. Slim fra den delen av tarmen som ikke er i bruk kommer ut gjennom endetarmsåpningen

Ulike typer stomi

En stomi kan anlegges ulike steder på tarmen og får betegnelse deretter. En stomi på tynntarmen (ileum) kalles ileostomi. En stomi på tykktarm (kolon) kalles kolostomi Avføringens konsistens avhenger av hvor langt ned på tarmen stomien er plassert. I tynntarmen er innholdet flytende, og slik vil også avføringen fra en ileostomi være. Tykktarmens viktigste funksjon er å suge opp væske fra tarminnholdet. Jo lenger ned mot endetarmen stomien er plassert, jo fastere blir avføringen.

Stomiutstyr

Det er et stort sortment i stomiutstyr, og du får hjelp til å finne utstyret som passer og er rett for deg. Når du skal hjem fra sykehus etter operasjon får du med deg utstyr for noen dager, og en liste over det utstyret du skal ha. Stomiutstyr får du på resept hos en bandasjist eller på apotek. Sykehuset vil gi deg en overiskt over hvilken bandasjist eller apotek som er nært deg. Mange bandasjister har fagpersonell som kommer hjem til deg når du skal ta den første bestillingen for å hjelpe deg og finne den løsningen som passer deg best.

Stomiutstyr på blåresept

Stomiutstyr får man på blåresept og det betales kun egenandel som ved medisiner på utstyr.

Blåreseptordningen gir pasienter med stomi eller reservoar rett til medisinsk forbruksmateriell. Den stomiopererte betaler egenandel og får utstyret på blå resept for tre måneders forbruk av gangen.

Lovverket stiller imidlertid noen grunnleggende krav til medisinsk forbruksmateriell:

• Produkter på blå resept skal brukes utenfor institusjon (sykehus og lignende)
• Pasienten må ha en sykdom som har gått inn i en langvarig fase.
• Pasienten må ha behov for langvarig bruk av produktet.

Medisinsk forbruksmateriell

Produkt- og prislistene som HELFO utarbeider viser hvilke produkt pasienten kan få på blå resept etter § 5-14, om medisinsk forbruksmateriell og forbruksmateriell ved stomi.

Før operasjon

I brev fra sykehuset vil du få beskjed om hva du må gjøre i forkant av operasjonen. Dette kan varierer litt fra person til person, men standard er at man skal faste og kutte enkelte matprodukter i forkant av operasjonen. Les brevet fra sykehuset nøye. Er det noe du er usikker på ta kontakt med avdelingen som du skal innlegges på.

Dagene på sykehuset før operasjonen gir anledning til samtaler med lege og sykepleier. Her kan du få svar på spørsmål om eget sykdomstilfelle; årsaker, selve operasjonen, og hva du kan vente deg i tiden etterpå. Det er naturlig at man føler seg usikker og har mye man vil vite, så du skal ikke være redd for å spørre verken legen eller pleiepersonalet. Skriv opp spørsmålene etter hvert som de melder seg; det er lett å glemme noe av det du hadde tenkt å spørre om.

Plassering av stomien

Hos de fleste pasienter er det før operasjonen klart at det skal anlegges en stomi. Da er det viktig at plasseringen blir bestemt og tydelig avmerket for å få et godt resultat. 
Plasseringen er til en viss grad avhengig av hvilken stomitype som skal anlegges. Det gjelder å finne et sted som kommer minst mulig i konflikt med klær, belter og bukselinning, samtidig som posen ikke må være i veien når du arbeider eller driver fritidsaktiviteter. Det er nødvendig å ta hensyn til hoftekam og ikke minst de hudfolder som oppstår når man bøyer seg eller sitter, slik at det ikke blir lekkasje mellom hud og pose. Stomien bør plasseres slik at man lett kan se og stelle den selv. 
På noen sykehus er det stomisykepleier eller sykepleier med spesialopplæring som står for plasseringen; andre steder er det legen som tar seg av dette. Det er viktig at du som pasient blir tatt med på råd.

Etter operasjon

3-4 uker etter operasjon skal du til kontroll hos kirurg ved kirurgisk poliklinikk. Ved noen sykehus får du time hos stomisykepleier i samme tidsrom. Men opplever du utfordringer før dette, ta kontakt med avdelingen.

Etter operasjonen er de fleste litt hovne og kroppen litt annlerledes enn hva man normalt er. Den første tiden etter operasjonen er stomien ofte hoven, hevelsen går ned etter ca. 4 uker. Stomiens farge avhenger av blodtilførsel og hevelse, og kan variere fra lys rosa til mørk rød.

I begynnelsen kan det være litt ubehagelig å skifte på stomien. Tarmslimhinnen er ikke smertesensitiv slik som huden, derfor er stomistell kun ubehagelig når du er nyoperert. Stomislimhinnen blør lett ved berøring. Litt blødning under stomistellet er normalt, og ikke farlig. Stomislimhinnen er festet i huden med sting. Disse stingene er selvoppløslige og vil forsvinne etter 2-3 uker.

Første stell av stomien

Første stomistell skjer vanligvis 1-2 dager etter operasjonen. Stomistell bør i utgangspunktet utføres på badet og ikke i sengen. Stomisykepleier eller sykepleier vil forklare og vise deg stomistell. Det forventes, og anbefaler, at du tidlig deltar i stell av stomien da dette vil hjelpe deg til å bli selvstendig. 

Etter første stomistell er det vanlig å skifte på stomien sammen med stomisykepleier/sykepleier daglig. Under veiledning tar du selv gradvis over.

Stell av stomi

Alt nødvendig stomiutstyr legges klart før stell

Utstyr:

• Stomiplate
• Stomipose
• Saks
• Myke kompresser
• Avfallspose (ikke på resept)
• Evt. tilleggsutstyr som tetningsring eller tetningspasta etter behov
• Klebefjernerspray/servietter

Den gamle platen/posen fjernes forsiktig. Trekk forsiktig i platen samtidig som du trykker mot huden med fuktig kompress, eller bruk klebefjerner under stomiplaten.
Huden kan være litt rød like etter stomiplaten er fjernet. Denne rødmen forsvinner som regel når huden har luftet seg en stund. Kraftig rødme og irritasjon skyldes oftest lekkasje under stomiplaten. Det anbefales da å oppsøke stomisykepleier eller sykepleier som kan gi råd for å gjenopprette hel og frisk hud.

Bruk myke kompresser og vask med lunkent vann fra springen. Små rester fra den gamle platen kan sitte igjen på huden, dette hindrer vanligvis ikke at den nye platen fester seg. Unngå å gni eller “skrubbe” huden. Ved bruk av klebefjerner, vask huden godt med fuktige kompresser. Etter vask, tørkes huden forsiktig med myke kompresser.

Hullet i stomiplaten skal passe rundt stomien. Hud rundt stomi skal dekkes av plate eller tetningsring slik at huden ikke skades av tarminnhold. For å få riktig form og størrelse på hullet i platen kan det være hensiktsmessig å lage en mal. Når pasienten har en midlertidig stomi, med to stomiåpninger, er det er viktig at det er plass til blindstomien i hullet som klippes til stomien. Vær obs på at stomien forandrer størrelse den første tiden.

Ved hudproblemer kontaktes stomisykepleier for råd og behandling. Flere ulike hudprodukter kan være aktuelt. Det finnes mange tiltak for å bedre problemer med sår hud eller lekkasje og du vil få individuelle anbefalinger.Tetningsring kan brukes ved lekkasjeproblematikk. Det finnes mange alternative tetningsringer, formbare og stabile. En tetningsring legges tett inntil stomien og vil suge opp fuktighet fra hud og stomi, og kan hindre lekkasje.

Tetningspasta kan benyttes istedenfor eller i tillegg til tetningsring. Pastaen fylles opp i en 5 ml sprøyte. Pastaen sprøytes så rundt stomien eller rundt hullet på baksiden av platen/posen. Pasta og ring vil absorbere avføring og hindre lekkasje under platen.

Den nye platen/posen festes

Når huden rundt stomien er ren og tørr kan posen festes på huden. Klipp passe stort hull i stomiplaten. Hullet skal være 1-2 mm større i diameter enn selve stomien om du har en colostomi. Ved ileostomi kan platen ligge tett inntil stomien, men pass på at den ikke gnager på stomien. Fjern beskyttelsesfilmen fra platen, og fest platen fra undersiden av stomien og oppover. Fest platen godt, spesielt innerst mot stomien. Du kan hold en varm hånd over stomiposen i et par minutter for at platen skal feste godt. Ved 2-delt system bytter du stomiplata hver andre/tredje dag, og posen minst én gang daglig. Ved 1-delt system skifter du daglig, etter dusj.

Hvis du har en ileostomi kan det være en fordel å stelle stomien før du spiser frokost da mat og drikke vil gjøre stomien mere aktiv.
https://www.norilco.no/diagnose-og-behandling/stomi/

Informasjonssider om stomi fra Helse Vest

Helse Vest har utviklet nye informasjonssider om stomi for å gi støtte og kunnskap til stomiopererte. Deres informasjonsside inneholder nyttig informasjon om stomi, som dekker alt fra grunnleggende fakta til praktiske råd og opplæring.

På informasjonssidene om stomi sine sider finner du:

• Detaljert informasjon om hva stomi er og hvorfor det kan være nødvendig.
• Veiledning om hvordan du kan ta vare på stomiutstyret ditt.
• Tips og råd for å håndtere hverdagen med stomi.
• Personlige historier og erfaringer fra andre som lever med stomi.

Her er lenke til informasjonssiden: Helse Bergen informasjonsside om stomi

Klær for stomiopererte

Mange med stomi leter gjerne etter produkter og tøy som tilfredsstiller ulike behov som kan oppstå når man har fått pose på magen.

Dette kan være klær som ivaretar trygghet når du sover, trener eller jobber. Tøy som får posen til å sitte bedre, ikke klemmer på posen på feil sted, eller rett og slett bare pynter den og gjør den mer behagelig mot huden.
Vi har tatt i mot tips om tilgjengelige sider, men NORILCO tar ikke ansvar for disse eksterne sidenes profesjonalitet.

Her er en liste over nettbutikker som selger klær for personer med stomi:

Vanilla Blush - Delikat stomiundertøy laget av den engelske stomisten Nicola Dames.

Ubri medical - Et norsk firma som selger stomiundertøy, badetøy og treningstøy.

Ostomy Secrets - Et amerikansk firma som selger elegant stomiundertøy. Gründeren har selv stomi.

Stomi og svangerskap

For de fleste stomiopererte vil svangerskapet forløpe som normalt, og de fleste vil ikke oppleve stomiproblemer. Noen endringer kan likevel oppstå, som prolaps eller brokk rundt stomien, som kan kreve kirurgisk inngrep etter svangerskapet. Noen kan oppleve at stomien trekker seg inn i magen etter hvert som magen vokser. Enkelte ganger kan presset på stomien bli så stort at tarmen hovner opp, og noen ganger brister blodkarene og forårsaker blødning. Blødningen er som oftest helt ufarlig. Arrvev kan gjøre magen mindre tøyelig og påvirke tarmpassasjen. Da er det ekstra viktig å tygge maten godt og spise mat som glir lett gjennom tarmen.

Bandasjering

Etter hvert som magen vokser kan det bli vanskelig å få øye på stomien. Et speil kan gjøre poseskiftet lettere. God hudpleie er ekstra viktig når magen vokser, siden den stramme huden er veldig ømfintlig. Barrierekrem og tetningsring eller -pasta kan være gode hjelpemidler for å unngå irritasjon. Det kan være lurt å ta kontakt med stomisykepleier for hjelp og råd til bandasjering under graviditeten.

Fødselen

De fleste kvinner med stomi kan føde vaginalt, men ved keisersnitt bør en tarmkirurg være tilstede for å unngå komplikasjoner på grunn av forflyttede tarmene. Det anbefales å diskutere dette med legen før fødselen.

Irrigasjon ved colostomi

Irrigasjon betyr at tykktarmen skylles med vann gjennom stomien. Gjøres dette regelmessig vil den opererte i de fleste tilfeller få kontroll over tarmfunksjonen.

Vi gjør oppmerksom på at teksten er skrevet for et ukjent antall år siden. Kontakt alltid din stomisykepleier/kirurg først om du ønsker å veiledes i irrigasjon.

Husk at irrigasjon bare bør brukes når det er snakk om en venstresidig colostromi, en sigmoideostomi. Metoden vil ikke alltid fungere i de tilfeller hvor den nedadgående del av colon, colon descendens, er lagt frem. 

Metode

Det er ingenting i veien for at pasienter kan lære å irrigere allerede fra 9.-10. postoperative dag. Mange vil imidlertid vente et par måneder for å få mulighet til å prøve seg frem med vanlig poseskift, og for å finne frem til den metoden som passer best. 

Irrigasjon bør brukes minst en måned før valget tas!

Begynn ikke med irrigasjon på egen hånd. Opplæring bør skje i samarbeid med lege, og en kyndig person som har mulighet til å følge opp til den opererte klarer seg selv. I løpet av et par uker har de fleste lært seg metoden, noen trenger kortere tid. 

Utstyr

En hanske til eksplorasjon av tarmen, et glidemiddel, en vannbeholder med slange, vannlås og konisk munnstykke. En irrigasjonspose med åpning i begge ender, et beltefeste og et belte, en våtserviett til rengjøring av huden og til sist en stomihette med kullfilter som beskyttelse av tarmen. (I begynnelsen foretrekker de fleste pose). 
Det er viktig at vannet som brukes holder kroppstemperatur. Ingen tilsetninger er nødvendig, rent vann fra springen er alt som trenges.

Fremgangsmåte 

1. Beholderen fylles med ønsket vannmengde, noe mellom 700-1000 cc (ml). Dette er individuelt. La vannet renne gjennom slangen for å fjerne alle luftbobler, steng så med slangeklemmen.
2. Vannbeholderen henges på en krok på veggen, nedre del av beholderen bør være i skulderhøyde enten man foretrekker å sitte eller stå under innføringen av vannet (fig. 1). Dette er for å få riktig trykk, og normalt vil vannet gå inn på ca. 10 minutter. For at hele tykktarmen skal tømmes og resultatet bli vellykket, må vannmengden tilpasses den enkelte. 
3. Sitt eller stå ved toalettet (fig. 1 og 2). Klystérposen festes stramt over stomiåpningen med en klebeflate eller et belte. La posen rekke ned til vannet i toalettskålen. Er posen for lang, brett den opp eller klipp den av. 
4. Før munnstykket anbringes stomiåpningen må man finne retningen med en finger. 
5. Smør litt glidekrem på det koniske munnstykket og før det inn i stomiåpningen via klystérposens øvre åpning. 
6. Slangeklemmen slippes opp og vannet strømmer inn i tarmen. Hold munnstykker på plass, men ikke overdriv. Er det problemer med å få vannet inn, så forsøk å vri litt på munnstykket. Husk at det aldri skal brukes kraft, alt skal gå av seg selv (mer eller mindre). 
7. Som tidligere nevnt vil vannet gå inn på ca. 10 minutter. Vannet bør ikke gå for fort inn da det kan forårsake mageknip, svimmelhet og kvalme. Temperaturen på vannet er viktig i denne sammenheng. Ved ubehag settes farten på vannet ned eller stenges helt av. Normalt tar det ikke lang tid før ubehaget går over og det hele kan fortsette. 
8. Når vannet er gått inn, lukkes slangeklemmen for å hindre tilbakestrømming. Munnstykket holdes på plass ennå noen minutter. 
9. Fjern så munnstykket med slangen. Den første delen av tømmingen vil skje i løpet av 25-30 minutter. Sitt da ved toalettet. Etter denne tiden kan posen brettes opp og festes med klyper. Mange bruker denne ventetiden til andre gjøremål. Hele tømmingen tar som oftest fra 45-60 minutter. Blir posen for full bør den tømmes slik at det ikke oppstår lekkasje. 
10. Når tarmen har tømt seg, fjernes posen. De fleste foretrekker en engangs klystérpose som kan kastes etter bruk. Huden rengjøres med lunket vann. Når huden er tørr, festes en stomacap med kullfilter. Kullfilteret skal nøytralisere lukten av eventuell gass. Mange av dem som irrigerer blir helt kontinente (klarer å holde på avføring og gass) i tiden mellom irrigasjonene. Skulle det være ønskelig å slutte med irrigasjon i en kortere eller lengre periode, vil magen når som helst fungere normalt med spontane tømminger.
11. De fleste som bruker irrigasjonsmetoden irrigerer hver annen eller tredje dag. Enkelte irrigerer hver dag, mens andre igjen bare gjør det hver fjerde dag, selv om dette er noe sjeldnere. Hensikten med irrigasjon må være at man har noe igjen for den tiden det tar å tømme tarmen. 
12. En av innvendingene til irrigasjon er at metoden er for tidkrevende, men om tarmen holder seg i ro i flere dager, ingen luft, ingen avføring, ingen stomipose, vil nok mange foretrekke å bruke litt tid for å oppnå dette. Vi håper at på lang sikt vil irrigasjon være et alternativ som tilbys på alle sykehus som utfører colostomioperasjoner.