Har du et spørsmål du lurer på? Du kan sende inn spørsmål anonymt via dette skjemaet: https://forms.office.com/e/Rn0TkHkH5S
Hvor ofte må jeg skifte utstyr? Hvor ofte bør man skifte hudplater til tømbare poser?
Har man 2 dels utstyr anbefaler leverandørene at en skifter pose daglig på grunn av filterfunksjon, plata kan sitte 1-3 dager, det kommer ann på hvor mye fukt som er bak på plata. Er plata mettet mer enn 0,5 cm skal den byttes og det ser man ved at plata blir blekere og blir oppsvulmet.
Har man 1 dels utstyr anbefaler leverandørene at en skifter stomibandasjen daglig på grunn av filterfunksjon.
Vil dere anbefale bruk av brokkbelte ved trening?
Ved tyngre fysisk aktivitet og trening, bruk støttebelte. Ved hoste og nys, hold gjerne en hånd over stomien som støtte. Dersom en er forkjølt, kan det være fornuftig å bruke et støttebelte.
Som mange andre har jeg hatt mye lekkasjer. Jeg er sprek og ønsker å reise med både familie og venner. Men skrekken lever i en - hva med lekkasje når man overnatter på hotell? Noen råd?
Det er lurt å ta med sengekladd/underlag. Skift stomipose og eventuelt plate litt oftere enn du pleier. Ved å skifte/tømme posen før den er halvfull, kan du hindre lekkasje. Skift pose før du legger deg slik at filteret fungerer godt. Ha eventuelt fortykningsmiddel i posen hvis avføringen er løs. Bruk nattpose dersom du har urostomi. Diskuter og del gjerne tips med andre i NORILCO sine forum.
Det renner fra stomien hele tiden når jeg skifter. Hva gjør jeg?
Ved urostomi er det lurt å skifte før en har drukket noe og eventuelt tatt vanndrivende medikamenter. En kan også presse mot området rundt urostomien, mens en bøyer seg framover slik at det lille reservoaret innvendig tømmes. Det tar da litt tid før det kommer ut urin fra urostomien.
Ved ileostomi er det lurt å skifte før en spiser eller drikker.
Colostomier er vanligvis «roligere», men en kan da også vente med å spise eller drikke før en skifter hvis det er løs avføring som tømmer seg hele tiden.
Når det er sommer og sola står høyt på himmelen, hva med posen? Vil den bli varm? Vil det bli mye svette under posen?
Stomiposen blir nok ikke så varm at det er noe problem, men det kan bli svette under posen. Svart pose vil bli varmere enn lys pose.
Finnes det noen trekk til å ha over posen som gjør det mindre varmt og klamt?
Det fins stomiposetrekk. Trekket vernar huda som stomiposen ligg i kontakt med. Trekket kan da forhindre klam hud og sårdannelse. Det kan også bidra til å trekke til seg litt fukt ved ein lekkasje og dermed verne kleda. Stomitrekket kjem med og utan opning i underkant.
Du kan få posetrekk som du bli tilpasse hòla sjølv og det finst også ferdig tilpassa posetrekk til ulike typar stomibandasjar. Trekket har hovudsakleg ein estetisk funksjon da dei fleste stomiposane kjem med stofftrekk. Det er anbefalt å vaske og skifte trekket jevnlig. Overtrekksposene blir laget i bomull, lycra og ull. Ensfarga hvite og svarte overtrekksposar blir dekket på stomiresepten § 501.
Det er mange leverandører av stomiutstyr. Hvordan går jeg frem for å finne det som passer akkurat meg?
Du kontakter stomi- og kontinenssykepleier ved ditt sykehus/der du ble operert. Eventuelt, ta kontakt med bandagist – de har også ofte sykepleier ansatt.
Hva er det viktig å tenke på når man skal ut å reise med fly når man har stomi?
Pakk stomiutstyr og eventuelle medikamenter i håndbagasjen. Unntaket er sakser, sprayflasker og væske (klebefjerner eller barrierespray, klebefjernerservietter, hudlotion, lukthemmere og pasta på tube). Disse må ein legge i innsjekket bagasje. Ha derfor noen ferdigklipte poser/plater og det en trenger til skift under reisen i en toalettveske i håndbagasjen. Ved bestilling av reisen kan du gi beskjed om at du har ekstra håndbagasje.
En legeerklæring kan brukes som dokumentasjon på at en kan ha med medikament og stomiutstyr. Reisebevis fra NORILCO på flere språk kan for eksempel også bli brukt i sikkerhetskontrollen for å dokumentere at en har stomi og har behov for ekstra håndbagasje.
Dersom det kreves kroppsvisitering i sikkerhetskontrollen, kan en kreve at det blir gjort av en person med samme kjønn i et egnet rom. Det gjeld også dersom håndbagasjen må bli sjekket.
Ved lengre flyreiser hender det at det blir produsert mer tarmgass enn vanlig. Dette kan til en viss grad forebygges ved å unngå kullsyreholdige drikker døgnet før reisa og under reisa. Tyggegummi og drops med sorbitol kan forårsake økt mengde tarmgass.
Dersom en har urostomi, kan det være til hjelp å kople til en leggpose med slange før du går på flyet. Denne kan koples til urostomiposen for å få litt mer tid før posen må tømmes. Posen kan festes på leggen med festebånd.
Det kan også være lurt å bestille sete nær midtgangen og toalettet.
Det blør rundt stomien. Er det farlig?
Det er normalt med litt blødning fra stomislimhinnen, men det kan være fint å få en vurdering av helsepersonell ved nyoppstått blødning. Slimhinnen har mange små tynne blodårer som lett brister ved berøring. Fysisk aktivitet, bevegelse og klær kan lage friksjon mot stomien og det kan være tilstrekkelig for at en liten blodåre brister.
Noen kan få granulomer på stomien, det ser ut som en liten klump eller tupp. Slike granulomer kommer av friksjon mot stomien, og de kan blø lett. Nyoppståtte granulomer bør vurderes av helsepersonell. Dersom det er plagsomt kan stomisykepleier lapisere granulomet, og blødningen vil bli mindre eller helt borte. I noen tilfeller er det behov for vurdering hos kirurg og fjerning av granulomet.
Hvis det er blødning fra innsiden av tarmen, fra tarmens åpning må lege kontaktes. Det er vanlig med litt blødning, og ofte kan litt blod se ut som veldig mye mer enn det er.
Jeg har ikke stomisykepleier i området jeg bor. Hvor kan jeg få hjelp?
Det utdannes stadig nye stomi -og kontinenssykepleiere – nytt kull er ferdig våren 2024. Du kan søke opp «oversikt over stomi- og kontinenssykepleiere i Norge».
En del stomi- og kontinenssykepleiere arbeider hos bandagister, så det kan være nyttig og høre om de har utdannet stomi- og kontinenssykepleier eller annen person med kunnskap om stomi der du får stomiutstyr.
Hva er irrigasjon?
Når en irrigerer i stomi, skyller en nedre del av tykktarmen med kroppstemperert vann som en setter inn via stomien. Til dette bruker en spesielt utstyr. Skyllingen tar som oftest 30–60 minutt, inkludert forberedelser og rydding etterpå. Tarmen bruker tid på å tømme seg i etterkant av tarmskyll, og avføringen kan komme i etapper.
For å oppnå god effekt, bør irrigasjonen bli gjort regelmessig, og til cirka same tid på dagen (+/- et par timer). Ofte blir irrigasjon gjort kvar annen dag, og målet er å unngå tarmtømming mellom skyllene.
Avføringen virker å sitte som en hard kul i tarmen, ikke langt fra nippelen. Hva kan jeg gjøre?
Det høres ut som du er forstoppet. Da kan det være du har behov for avføringsmidler, økt væske inntak og økt fiber i kosten. Det finnes nyttig kostholdsinformasjon tilpasset forskjellige stomityper. Du kan få tak i slike brosjyrer hos din lokale stomisykepleier. Vi vil anta at du har en tykktarmstomi da avføringen er hard. Dersom det er et gjentakende problem, kontakt helsepersonell.
For å forebygge hard avføring brukes ofte bløtgjørende avføringsmidler, som Laktulose og Movicol. Det er i tillegg viktig at du får i deg nok væske i løpet av dagen, drikk mye vann. Fiber er godt for tarmfunksjonen, for eksempel bør alle brødprodukter være grove (minst tre «kakestykker» på grovhetsskalaen) og du bør unngå matvarer basert på fint mel. Om du er glad i pasta er det viktig å spise fullkornpasta. Frukt og grønnsaker inneholder ofte mye fiber og væske, det er godt for tarmfunksjonen.