Gå til hovedinnhold

Tarmstomier

tarmsystem
Tarmsystem

Colostomi

Årsaken til at man får anlagt en colostomi er alvorlige sykdommer som rammer endetarmen eller nedre del av tykktarmen.

Kreft er den vanligste årsaken, men godartede svulster, betennelser, innsnevringer, lukkemuskel som ikke virker og medfødte misdannelser kan også gjøre inngrepet nødvendig.

Stomien kan være varig eller midlertidig. Midlertidige stomier anlegges når en regner med at tarmens kontinuitet senere kan gjenopprettes. Dette forutsetter imidlertid at endetarmens lukkemuskel er i behold. Hvis ikke må man regne med å ha stomien resten av livet. Det finnes forskjellige typer colostomier. Hvilken type som velges avhenger av hvilken del av tarmen som er syk.

Sigmoideostomi

Den vanligste formen for colostomi kalles sigmoideostomi (figur 3). Sigmoideostomi anlegges vanligvis i forbindelse med at hele endetarmen og lukkemuskelen fjernes, og er da varig. I noen tilfeller anlegges denne stomitypen midlertidig, og da fjernes ikke endetarmen. Slim og tarmsekret dreneres på naturlig vis gjennom endetarmsåpningen, mens avføringen kommer ut gjennom stomien.

Her er det den S-formede delen av tykktarmen som går ned mot endetarmen langs venstre side som blir lagt ut. Stomien blir derfor plassert på venstre side nedenfor navlen.

Fordi det meste av tykktarmen er i behold, vil evnen til å suge opp væske og nøytralisere enzymer være omtrent som før. En voksen colostomioperert person utskiller i løpet av et døgn mellom 100 og 200 gram avføring. De første dagene etter colostomioperasjonen er avføringen tyntflytende og inneholder ofte blod. I løpet av én til to uker får den vanligvis omtrent samme konsistens, farge og lukt som normal avføring. Hvis man hadde regelmessige avføringsvaner før operasjonen vil tarmen vanligvis tømme seg til nokså faste tider etterpå også. Det dannes gasser i tarmen som kommer ut i oppsamlingsposen. De fleste posene er utstyrt med et kullfilter.

Transversostomi

Colostomier anlagt på den tverrgående del av tykktarmen kalles transversostomier (figur 4). De er ofte anlagt for å avlaste nedre del av tykktarmen midlertidig. Inngrepet skjer ved at et stykke av tarmen trekkes ut. Tarmen åpnes og syes til huden slik at stomien får to åpninger. Avføringen kommer ut gjennom den ene, mens den andre fører ned mot endetarmsåpningen. Ved operasjonen blir det plassert en plast- eller glasstav under stomien for å holde den på plass til den er grodd. Staven fjernes etter 7–10 dager. Transversostomier plasseres høyt på magen, er store og ofte vanskelige å bandasjere. Det kan flyte avføring fra den ene åpningen til den andre, slik at det kan komme avføring fra endetarmsåpningen, i tillegg til slim og sekret fra tarmen.

Ileostomi

Ved ileostomi legges tynntarmen vanligvis ut på høyre side av magen.

Årsakene til ileostomi er oftest kroniske betennelser i tykktarm eller endetarm, som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, og dessuten den arvelige tykktarmssykdommen familiær colonpolyppose. En ileostomi (figur 5) kan være varig eller midlertidig. Det siste er aktuelt i forbindelse med betennelse, tarmslyng, operasjoner på endetarm og ileoanal anastomose (IAA). Tynntarminnholdet er basisk og inneholder mange av de enzymene som brukes til å bryte ned maten vi spiser og virker også irriterende hvis det kommer i kontakt med huden. Den første tiden etter operasjonen er avføringsmengden ca 1,5 liter om dagen, men etter en tid avtar mengden til mellom 0,5 og 1 liter avføring med halvt flytende konsistens. Den renner enten jevnt eller med uregelmessige mellomrom når om helst på døgnet.

Blindtarmstomi

En blindtarmstomi anlegges for skylling av tykktarmen når det er avføringsproblemer i form av alvorlige forstoppelser eller stadige avføringslekkasjer

Blindtarmstomi (appendicostomi ) kan være ett alternativ til stor bruk av klyster eller analirrigasjon.

Tuppen av blindtarmen blir lagt ut på magen for å ha en åpning ved hudnivå. Det kan legges inn ett permanent kateter (dette kalles chait-kateter) eller at en selv setter inn ett engangskateter for hver skylling.

Ved skylling kobles kateteret til en vannpose. Det skylles vanligvis med springvann og mengden som brukes avtales med helsepersonell i opplæringsfasen. Man må beregne god tid på toalettet ved skylling. Det varierer hvor lang tid prosessen tar, men vanlig tid er ca. 40 minutter. Vannet settes inn i blindtarmstomien og det kommer ut på vanlig vis, gjennom endetarmen. Det er viktig med regelmessig skylling. Dette skaper gode rutiner for tarmen og det reduserer sjansen for lekkasje og forstoppelse. Det gjennomføres skylling omtrent hver 2. dag, men dette kan justeres individuelt. Det kan oppstå noe smerter eller ubehag under skyllingsprosessen. Da kan man ta en liten pause eller justere hastigheten på skyllet.

Stomipose er ikke nødvendig ved denne type stomi. Stomien kan dekkes med en vannavstøtende bandasje, men noen vil ikke ha behov for å dekke den til i det hele tatt.

Dersom operasjonen og tiden ikke går slik det er forventet, er dette en løsning som er reversibel.

For mer informasjon se:

https://sjeldnediagnoser.no/docs/PDF/Veiledere/Blindtarmstomi_17.pdf