Tarmkreft

Informasjonen er hentet fra Kreftforeningen.

• Tynntarmkreft blir ikke omtalt her. Tynntarmkreft er veldig sjeldent, og de fleste svulstene er av typen neuroendokrin kreft (NET kreft). Analkreft blir også omtalt på en egen side. Alt i alt er det totalt cirka 240 nye tilfeller av tynntarmskreft i året, og av disse er det cirka halvparten som er av typen nevroendokrin kreft.

Symptomer på tarmkreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

• Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.

• Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass og kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.

• Luft i tarmen og en følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.

• Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus).

• Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.

• Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.

• Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd inn i tarmen over tid.

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger. Området svulsten befinner seg i kan også være ømt, og selve svulsten kan noen ganger kjennes.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

• Klinisk undersøkelse hvor endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.

• Blodprøver tas for å sjekke tumormarkører som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. CEA er en slik markør. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.

• Rektoskopi (nhi.no) og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm. 

• CT og MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Forberedelse til legetimen
For å få mest mulig ut av møtet med legen, kan det være lurt å forberede seg litt på forhånd:

• Tenk gjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. Hva er viktigst for deg å få svar på?
• Skriv ned spørsmålene dine på forhånd. Det kan være lett å glemme ting i løpet av samtalen.
• Ta gjerne med en pårørende eller venn. To par ører husker ofte mer enn ett, og det kan være godt med støtte.
• Oppsummer samtalen før du går. Gjenta gjerne det dere har blitt enige om, slik at eventuelle misforståelser kan rettes opp med én gang.
• Snakk med noen etterpå. Det kan hjelpe å dele inntrykk og få hjelp til å huske det som ble sagt.

Tarmscreening fra året man fyller 55 år

Høsten 2022 startet tarmscreeningprogrammet, hvor alle som fyller 55 år det året, mottar en invitasjon til å delta. Screening er en masseundersøkelse av tilsynelatende friske personer, med mål om å oppdage kreft tidlig.

Dersom du ikke får innkalling til tarmscreening fordi du er utenfor aldersgruppen, men opplever symptomer, anbefaler vi deg å oppsøke lege.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Behandling

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil (mutasjoner), pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggssykdommer.

Dersom svulsten ikke kan opereres, kan det være aktuelt med strålebehandling og/eller cellegift.

Kirurgi

Kirurgi av kreft i tykktarm og endetarm kan utføres enten ved tradisjonell operasjon, eller ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Hvilken metode som velges bestemmes utfra svulstens størrelse og beliggenhet.

Ved operasjon av kreft i tykktarm

Fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi (utlagt tarm) unngås.

Ved operasjon av kreft i endetarmen

Fjernes hele eller store deler av endetarmen. I tillegg fjernes omkringliggende lymfeknuter og fettvev.

For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en midlertidig stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose. Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien kan pasienten ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved å tilpasse kostholdet. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i det nederste område av endetarmen, slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles neoadjuvant eller adjuvant behandling. Neoadjuvant betyr behandling før operasjonen, og adjuvant betyr behandling etter operasjonen.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Etter operasjon for tykktarmkreft får en del pasienter cellegift.

Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig i 3 – 6 måneder. Enkelte ganger kan det være nok med 3 måneder. Dette tilbys først og fremst de under 75 år, mens det gjøres individuell vurdering av pasienter over 75 år. Cellegift er en behandling som krever at en ikke har for mange andre sykdommer og at nyrer, lever og hjerte fungerer så godt at cellegift kan gis.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes i tillegg til operasjon for endetarmskreft for å redusere svulstens størrelse før operasjon og redusere risikoen for tilbakefall. I tilfeller der svulsten ikke kan fjernes med kirurgi kan strålebehandling gis for å begrense vekst av svulsten.

Strålebehandling gis ofte i kombinasjon med cellegift. Cellegiften forsterker effekten av strålebehandling.

Strålebehandling kan også brukes hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.